Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gult, grønt, rødt og blått

Baroness leverte metal og prog i flere valører.

Baroness, Oyafestivalen 2012.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Baroness, Oyafestivalen 2012. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

ØYAFESTIVALEN: Med nyslippet «Yellow & Green» med i bagasjen fra Savannah, Georgia, kom Baroness på etterlengtet øyavisitt.

Kvartetten som frontes av John Baizley, kunstneren bak blant annet omslaget til Kvelertak-debuten, lot til å være like glad for å være i Oslo som publikum var for å ha dem på scenen. Det ble nemlig kjapt broderlig stemning på Sjøsiden da gjengen spente gitarene på seg og spanderte sine særegne gulldryss av noen gitarharmonier på de fremmøtte.

Med en dreining mot mer gammelskoleprog på sisteskiva, har gjengen et større spekter å spille på. Noe som demonstreres på finfint vis med åpningslåtene «A Horse Called Golgotha» og «March to the Sea», hvor klassisk metal-riffing møter mytiske progrøtter med mengder atmosfære og melodi. Som om Iron Maiden skulle sende sin musikalske stafettpinne til Motorpsycho via Mastodon. Med andre ord, noe for både indiehoder og metalfans. Heldigvis uten at det noen gang låter påtatt eller merkelig.

Gjengen er ikke blant de mest flamboyante i klassen. I likhet med sine scenekompiser, Mastodon og Kylesa, er det musikken i høysetet, noe som passer ettermiddagsseanser av denne typen helt utmerket. Det handler mer om det suggererende enn insisterende publikumsfrierier. Men hvem klager når man blir foret med moderne metalgull som «Take My Bones Away»?

Metalbandene er i fåtall under årets Øya, men så langt er det prima vare som blir servert.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media