NEW YORK SCENE: De gule drosjene som kan flagges ned på ethvert gatehjørne, risikerer å bli historie. Foto: Stan Honda / AFP / NTB Scanpix
NEW YORK SCENE: De gule drosjene som kan flagges ned på ethvert gatehjørne, risikerer å bli historie. Foto: Stan Honda / AFP / NTB ScanpixVis mer

Gult kort til drosjeapp

Den gule taxiens endetid, eller, en liknelse om brutalitet og endring i den globale økonomien.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Søndag kveld landet jeg på JFK, hovedflyplassen her i New York. Taxikøen var milelang - utslitt av jet lag og en stygg forkjølelse prøvde jeg i all desperasjon å klekke ut en plan for å snike meg usett foran i køen. Det var da jeg kom på at det fantes en vei ut av pinen. Jeg hadde en magisk app.

To minutter seinere satt jeg i en Uber-bil på vei hjem og humret over de dumme turistene i køen. Jeg kom ikke til å måtte betale driks engang. Sayonara, suckers!

Den gule taxien er New York. Mer enn Frihetsgudinnen og Times Square, Carrie Bradshaw og cronuts til sammen. Taxiene er de hvite blodlegemene i byen som aldri sover. Halvparten av New Yorks kjærlighetshistorier har sikkert startet i baksetet på en. På mange måter er de symbolet på den amerikanske drømmen: utallige nyankomne innvandrere har begynt som taxisjåfører, før de klatret opp og fostret presidenter og filmstjerner.

Men hovmod står for fall. Newyorkere er så glad i å bruke taxiene sine at lisensene har eksplodert i verdi som et annet skur på Grünerløkka - en gjennomsnittlig lisens koster nå mellom 6 og 7,5 millioner kroner, og prisene har langt mer enn fordoblet seg på ti år. Situasjonen begynner å bli uholdbar: Småkonspiratoriske sjåfører forteller deg gjerne om taxibaroner som har millionverdier nedsyltet i nedbetalte lisenser mens de driver rovdrift på sjåførene. Innvandreren fra den amerikanske drømmen har plutselig flere lavtlønte nattskift enn glitrende framtidsutsikter foran seg.

Politikerne har vært ganske maktesløse. Den tidligere ordføreren Michael Bloomberg åpnet for å utstede hele 12000 lisenser for grønne drosjer i fjor, til cirka 9000 kroner stykket. Det var hans venstrevridde etterfølger Bill de Blasio sterkt imot: noen av de gule lisenseierne er faktisk innvandrere som begynte på nattskift og jobbet seg oppover. De risikerte å miste de dyrekjøpte millionene de har investert.

Før drosjeappen Uber tok av, med en uslåelig businessmodell. Uber lar deg bestille og betale for en bil med et tastetrykk, mens gule taxier bare kan praies. I sommer drev Uber med tap i flere uker, i priskrig mot de gule taxiene.

Motstanden blant taxisjåfører verden over har vært intens - i Paris gikk to taxisjåfører fysisk til angrep på en Uber-bil. Men selv i New York synker nå lisensprisene for første gang på ti år. Får markedet panikk, kan prisene dale.

Ayyaz fra Sunnyside i smeltedigelen Queens - Uber-sjåføren som reddet meg søndag - fortalte en solskinnshistorie. Han har bare kjørt i fem måneder, og uten store forhåndsinnskudd gjør han allerede god butikk. Men fra der jeg satt, fortsatt litt skadefro, i baksetet hans, kunne jeg skimte de alvorlige ansiktene på drosjesjåførene vi passerte, i taktfaste glimt fra gatelysene. De risikerer nå hele menyen av næringstapslidelser, fra utvidet arbeidstid til lønnskutt og store gjeldsbyrder.

Da hjelper det lite at mange Ikea-dekorerte hjem har bilder av de gule bilene over sofaen. Affeksjonsverdi er ikke hard valuta.