Gundersen, Kjell

Slik ble jeg forfatter:

-En tilfeldighet. Da jeg var rundt seksti, så jeg et miljø jeg kjente fra jeg var guttunge bli revet ned av gravemaskinsarmer. Jeg satte meg ned og begynte med en slags «husker du»-nedtegnelse av det jeg husket fra den gangen. Dette ble en roman som ble antatt på Aschehoug. Etter hvert steg det opp så mange personer og historier at det ble to romaner til, i trilogien Fyrstikkfolket.

Beste leseropplevelse og litterære forbilder:

-Hamsun har gitt meg mye, særlig «Sult» som jeg leste da jeg var 18-20 år. Noen litterære forbilder har jeg ikke, jeg il skrive i en stil som grasrota står nær og forstår.

Min skrivesituasjon:

-Før jeg pensjonerte meg, jobbet jeg som tanntekniker, og jeg har mer tak på de instrumentene enn på skrivemaskiner og den slags. Men jeg har ei kone som har jobbet som sekretær i mange år. Hun reinskriver på PC det jeg har skrevet for hånd. Stort bedre kan jeg ikke få det!

Mitt forhold til Internett:

-Der er jeg litt ille ute, begynner å dra på åra… Men jeg har noen sønner som er veldig opptatt av Internett, og regner med å lære meg litt snart.