THRILLERDEBUT: Gunnar Kopperud har et stort forfatterskap bak seg, men «Tilfluktsrommet» er hans første spenningsroman.

Foto: Jon Terje H. Hansen
THRILLERDEBUT: Gunnar Kopperud har et stort forfatterskap bak seg, men «Tilfluktsrommet» er hans første spenningsroman. Foto: Jon Terje H. HansenVis mer

Gunnar Kopperuds første krim har et stort perspektiv

Men boka henger ikke helt på greip.

||| BOK: Edvard Strand, en aldrende nattevakt på et asylmottak på en øy i utkant-Norge, sitter
og skriver dikt når en bloddråpe faller ned på arket.

Han undersøker nærmere og finner en blødende og bevisstløs sudansk gutt på loftet over seg.

Skjulte livEtter denne opplevelsen begynner Edvard Strand å sette seg grundigere inn i det skjulte livet på asylmottaket, som holder til på en nedlagt folkehøgskole, sannsynligvis et sted i Nord-Norge. Mottakslederen er en utilnærmelig person med fastlåste meninger og en tendens til å dysse ned alt som ikke passer inn, og selv politiet er uvillige til å høre på Edvard. Den skadde gutten ligger i koma på sykehuset, så hans historie får ingen ta del i.

«Tilfluktsrommet» er bygd opp av to parallelle historier. Hendelsene på det norske asylmottaket veksler med beretningen om en ung gutt fra Sudan som blir sendt til Europa som asylsøker for å nedbetale foreldrenes gjeld. Denne skildringen av en reise mot det uvisse og det usikre, er sterk og gripende og spennende, og etter å ha lest hele boka er det den som står igjen som minneverdig. Her briljerer Gunnar Kopperud med både kunnskaper og skriveferdigheter.

HeseblesendeMen Edvard Strands strabaser blir mer hektiske og diffuse enn virkelig spennende, actionsekvensene har noe heseblesende over seg, og hendelsene får et mer eller mindre uvirkelig preg som egentlig bare forsterker oppfatningen av at dette er et i høyeste grad konstruert plott.

For selv om poenget med boka er å vise fram den kriminelle asylindustrien, får historien om den sudanske guttens vei mot Norge bortimot ingen drahjelp fra Edvard Strands strabaser på asylmottaket. Og den påklistrede kjærlighetshistorien mellom Edvard og politikvinnen Ragnhild hører strengt tatt ikke hjemme noe sted.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 5. april 2010.

Gunnar Kopperuds første krim har et stort perspektiv