Guru Godard i gråsonen

CANNES: Jean-Luc Godard er tilbake i Cannes og er i alle fall klinkende klar på spørsmålet om Steven Spielberg. Om noen skulle tro annerledes, misliker guruen ham.

Forbindelsen mellom disse ulike størrelsene finnes i Godards konkurransefilm, «Éloge de l'amour», som terper på en mengde kulturkritikk omkring den velkjente amerikaniseringen og retter en særlig pekefinger mot Spielberg og hans «Schindlers liste».

- Jeg har aldri møtt Spielberg og kjenner ham ikke, men jeg er ikke glad i filmene hans. Det var en plikt å peke mot ham, sier regissøren med legendestatus og mener hans amerikanske kollega ikke helt visste hva han gjorde i arbeidet med nevnte film.

I kø for forvirring

Det kan være fristende å spørre om Godard selv vet hva han gjør. Alle vil se filmen hans. Men bare sjelden hender det at køståingen er mer spennende enn selve opplevelsen. Tumultene foran kinodøra var en livsfarlig øvelse av knakende ribbein, redselslagne skrik og iltre vakter. Vel innenfor sovnet noen foran det som ifølge presentasjonen er en studie av kjærlighetens fire stadier - møte, fysisk lidenskap, atskillelse og gjenforening - framstilt av tre par i tre generasjoner. Saken vil ikke framstå sylklar for alle. «Éloge de l'amour» ter seg mest som en opprulling og betraktning om minner, hvori opptatt tv-mediets skrekkelige innvirkning på vår kollektive hukommelse og generelle fortapelse.

- Tv produserer ingenting, sier Godard litt livstrett og patter på en middels sigar. Skaperen av den franske «nye bølgen», som i det revolusjonære år 1968 ledet an i å avbryte Filmfestivalen i protest mot det bestående, jobber selv fortsatt med skrivemaskin og setter tanken først i skaperprosessen.

Tankens kraft

- Jeg prøver å tenke uten å ta notater, og når ideen er klar for meg, er det bare å begynne. Det er vanskelig å beskrive hvordan jeg bygger en struktur, men tar du et bilde av for eksempel en bil, så handler det ikke bare om at en kvinne blir kjørt hjem. Avenyen har en mening. Og finner jeg minneverdige setninger i en bok, skriver jeg dem ned og tar dem gjerne fram igjen i filmen.

Regissøren må stå bak og selv føle noe kamera så fanger opp, er Godards mantra, og det er muligens også på dette punkt en Spielberg svikter, forstår vi ham rett.

Noen av oss synes han svikter litt selv. Iblant kan det bli for fransk, esse.