Gurutørke

REKLAME: 2000-tallet har ikke sett med blide øyne på norsk reklamebransje. Massenedbemanning, kundeflukt, konkurser og gigantiske økonomiske tap gjorde de fem første åra av det nye tusentallet til en sjokkartet opplevelse for bransjens mange kvikke hoder. Norsk reklame, som en gang konkurrerte i Europa-toppen, var på ørkenvandring. Leo Burnett - lenge det ledende norske byrået - avgikk ved døden.

DE SISTE PAR åra har kundene og kronene igjen begynt å strømme til byråene. Reklamebransjen har alltid vært besatt av priser for å legitimere sin virksomhet, muligens fordi den i motsetning til mange andre yrkesgrupper mangler et tydelig faglig fundament. Byråene betaler høye beløp for å være med i de utallige reklamekonkurransene som hvert år finner sted verden rundt. Derfor var stemningen høy da norske reklamefolk vant hele ti løver på årets Cannes-festival, den mest prestisjetunge prisutdelingen av dem alle. Men da vinnerne lot seg avbilde i Dagens Næringsliv, var én ting som før. Mannen med strandens mørkeste solbriller het Kjetil Try. Han har i likhet med sin gamle JBR-kollega Ingebrigt Steen Jensen gjennom to tiår figurert i norske medier under den pussige betegnelsen «reklameguru». De to herrene har gitt legitimitet til yrkesutøvere som ikke sjelden blir anklaget for å drive med unødvendig tull. De har vært velformulerte bransjetalsmenn som viser at reklamefolk kan tenke lenger enn til neste kundemøte. Men Steen Jensen har passert 50, en alder også Try nærmer seg.

LIKEVEL VIRKER det ikke som om noen yngre kreatører, som reklameskaperne ynder å kalle seg, er i stand til å gi dem konkurranse. Stéphanie Dumont gjorde det, men forlot bransjen til fordel for magasin og kunst. Arne Berggren, som i manges øyne kom ufortjent lett til reklamegurustatus, er mindre synlig enn før. Det samme er VGs mangeårige reklameskaper Ivar Vereide. Styring og krav fra utenlandske eiere blir gjerne sterkere når resultatene svekkes. De siste åra later dresskledde direktører til å ha overtatt som byråenes talspersoner. Det er ikke bare positivt for en bransje som lenge har flytt på sitt omdømme som festlig og fargesprakende. Direktører snakker mer om tall enn om ideer. Nye guruer søkes.