Gutt og «Barbie Girl»

Lille Ludovic Fabre er en søt gutt på sju år. Han vil helst gå i kjole. «En dans på roser» behandler temaet kjønnsidentitet ganske annerledes enn vi er vant til.

Handler det om seksuell identitet på film, dreier det seg ofte om skjult homoseksualitet i dystre miljøer eller om transvestittkomikk. Denne belgiske produksjonen, vinner av årets Golden Globe som beste fremmedspråklige film, ser på hele problematikken med forfriskende nye øyne - fra et tandert, uskyldig og meget standhaftig barns ståsted.

Oppstuss

Ludo (Georges Du Fresne) liker ikke bare kjoler. Han leker med Barbie, vil bli som Barbie og snakker hele tida om at han skal bli jente og gifte seg med kameraten. Guttens oppførsel vekker behørig oppstuss og engstelse i en pen forstad til Brussel. Etter bruduljer blant naboene og leven både på skolen og i familien blir en psykolog brakt på banen - uten at dramatikken avtar av den grunn.

Her blir Ludos jentedrømmer og hans naturlige forhold til seg selv stilt opp mot mors (Michéle Laroque) og fars (Jean-Philippe Ecoffey) fortvilelse, deres forsøk på å forstå og takle omgivelsenes fordommer.

Klisjéfritt

Alain Berliner presenterer temaet troverdig og deilig klisjéfritt, og han formidler med humor, fantasi og innsikt på alle plan.

Dermed får du en film som utfordrer tanken på annerledes vis enn andre historier om emnet. Ingenting er som kjent enkelt. Dertil er «En dans på roser» god og gripende underholdning - med en velspillende hjerteknuser i hovedrollen.