Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gutta på skauen

Über-macho tredje bind i Heartland-trilogien om Fattig-Amerika.

BOK: Dette er ideen om vrengebildet av den amerikanske drømmen, USA opphøyd eller nedgradert til skillingsvise.

Hadde det ikke vært for at Morten Claussen er en så gjennomført stilist som holder leseren på kanten av stolsetet med et utsøkt spenstig språk, ville jeg hatt problemer med å ta denne romanen på alvor.

Holder han oss for narr? Er dette et ondsinnet forsøk på å parodiere både norske og amerikanske utøvere av den såkalte skittenrealismen ved å toppe dem alle, for deretter å snu seg og si «thanks, but no thanks ...»?

For å ta det forfra: Halvbrødrene Sam og John drømmer om Fanny og kreker seg fra Nord-Dakota gjennom Baklands-Amerika i romanene «Heartland» og «Badlands». I det nye bindet, «Maineland», går turen videre østover sammen med Fannys nå voksne sønn, Simon. De skal til Maine helt i nordøst for å tjene penger i trelastindustrien. Her støter de på rå utnytting av skogs- og sagbruksarbeidere, kynisk utpining og forgifting av naturen og arbeidskonflikter på linje med oppgjøret i OK Corral.

White trash

I en blanding av roadmovie- og westernsjanger humper de fotogene og værbitte white trash-gutta seg over prærien og inn i de store skoger. Hesten er med i tilhengeren. I en evig saus av rullings, hjemmebrent, fotsvette, seletøy, økser, kniver, hagler, rifler, is, gjørme, blod, snørr og gørr tar de seg over et kontinent hvor det tilsynelatende aldri har ligget en by. For min del kunne geografien like gjerne vært Østerdalen; så uspesifikt er dette angivelig erkeamerikanske (mentale) landskapet.

Machoklisjeer

Men Østerdalen har ingen indianere, og denne romanen har tre, steinansiktet David og to til. De to sistnevnte er kvinner, de dukker opp forholdsvis tidlig i boka, men får ikke navn før vi er langt over halvveis. Men kvinnenes rolle er jo på den annen side begrenset til rekvisitter på linje med den gamle hesten og bikkjene som uavlatelig må fôres.

Ferden østover ender i en orgie av snø og blod, der de overlevende reiser seg, børster av seg skitten og aldri ser seg tilbake.

Det er vanskelig å avskrive en roman som «Maineland», til tross for at den velter seg vellystig i machoklisjeer. Morten Claussen har gjort et skikkelig stykke researcharbeid; her får jeg vite mer om draglær, bogtre, bakgjord, krysslær, springgjord og bukgjord enn jeg strengt tatt vil. Presisjonen i språket generelt er like stor. Derfor bør man håpe at et opplagt stortalent som denne forfatteren snart kaster seg over andre mytologier enn den romantiserte fattigamerikanske.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media