Anmeldelse: «Mid90s»

Guttas tøffe gateliv

Oppvekstfilm fra skateboardmiljø i L.A.

UNGDOMSKULTUR: Skating i Los Angeles på 1990-tallet. Video: Arthouse Vis mer

«Mid90s»

5 1 6

Drama

Regi:

Jonah Hill

Skuespillere:

Sunny Suljic, Lucas Hedges, Na-kel Smith, Gio Galicia

Premieredato:

26. apil 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Mid90s»

«Varm og sår oppvekstfilm»
Se alle anmeldelser

FILM: Oppvekstfilmer preges gjerne av forsonende nostalgi, og den amerikanske «Mid90s» er intet unntak. Scenene fra de litt loslitte delene av Los Angeles og skateboardkulturen fra midten av 1990-tallet strutter av autentisitet. T-skjortene, Nintendoen, luene, slanguttrykkene og musikken glir sømløst inn i epokens minnebilder og frister en til å konkludere om uskyldens tider den gang da. Men slik var det nødvendigvis ikke.

Hierarki

Debuterende regissør og manusforfatter Jonah Hill skygger ikke unna de hardere sidene ved guttelivet. Den 13 år gamle hovedpersonen Stevie (nydelig spilt av Sunny Suljic) er liten av vekst og under stadig hundsing fra storebroren Ian (Lucas Hedges). Gradvis vinner han innpass hos en gjeng skatere. De er eldre enn ham og her er hierarkiet strengt; Stevie jobber intenst for å komme innafor. Minstemann Ruben (Gio Galicia) er happy over å få en nykommer under seg. Stevie suger til seg lærdom; som at det er homo å si takk.

Status

Her bør man ikke innrømme at man aldri har kjørt bil uten mamma, og helst ikke hoste altfor åpenbart når man tar sin første sigarett. Her heter jo gutta «Fuck Shit» og «Fourth Grade». Smarte Stevie blir beæret med navnet «Sunburn», et klart tegn på økt status og en stygg forbigåelse av Ruben. Gruppedynamikken er imponerende utlagt; det er nesten vondt å se hva de små er villige til å gjennomgå av nasking, drikking, piller og livsfarlige utfordringer for å bli «badass» nok. Det koster Stevie nesten livet mer enn en gang. Gruppas eldstemann Ray (Na-kel Smith) har ambisjoner om at skatingen skal innebære en billett ut av gettoen; hans faderlige råd til lille Stevie dirrer av varme i den brutale gatekulturen.

Sjarmerende

Dette er ingen vanlig skateboardfilm med håndholdt estetikk slik det ble laget en del av i independent-miljøet i California fra 90-tallet. Tonen i «Mid90s» er både sårere og mer kompleks. Den minner snarere om oppvekstfilmer som Richard Linklaters «Boyhood» eller Gus van Sants «Paranoid Park». Og tidskoloritten er sjarmerende.

.