guttemusikken

Selv om 12 år gamle jenter løper etter dem på gata, påstår gutta i L8R at de ikke er et boyband.

–DET VAR LITT vanskelig å konsentrere seg med alle de trusene slengende rundt, sier Chris (15).

Han rister på hodet.

–Det var sånne rare g-strenger der også, i noen skuffer.

Fotoopptaket til L8Rs (uttales «later») singelcover foregikk nemlig i et studio der det vanligvis står svært lettkledde damer foran kameraet.

–Vi kunne liksom ønske at de damene var der da, ler Ray (14).

DE FIRE GUTTENE i bandet L8R har endelig en dag fri fra danseøvinger og TV-opptredener. Nå sitter de og drikker brus og kan fortelle om hvordan metalpop-eventyret deres begynte. Det var da Ray gjorde et N\'SYNC-nummer på Ungdommens kulturmønstring at Tribe Records plukket ham opp. For å finne de andre, delte Tribe ut flyere på ungdomskoler og arrangerte audition. Gutta som møtte opp skulle synge en av to sanger. Alle sang Backstreet Boys\' «Larger than Life». Ingen hadde hørt om Beatles\' «Twist and Shout». Etter tre hundre håpefulle, hormonelle på scenen, sto det tre tilbake. Det var Erik (14), Chris og Kif (15).

SEINERE HAR DET blitt øving, øving, øving. Og nå i det siste: konserter.

–Det er så deilig å stå på scenen, sier Chris. –Å se at publikum smiler til deg og liker det du gjør, sier Ray.

–Når du ser masse kameraer som er retta mot deg, tenker du «shit, nå må jeg se best mulig ut».

–Vi øver på uttrykket hjemme, sier Kif.

–For å se tøffe ut må vi se litt sinte ut, men ha glimt i øyet.

Da L8R hadde konsert på et kjøpesenter i Askim forleden, fikk de sin første ekte fan-opplevelse. Noen jenter sprang etter minibussen med en plakat. Der sto det «I love you, Erik». Erik rødmer.

–De var små og søte, sier Erik.

–Hvor små?

–Tja. En ti-tolv år, kanskje.

Erik ble mobba hele veien hjem. Han hevder hardnakket at de andre bare var misunnelige.

–Vi har fått god jenterespons, sier Kif.

–Men vi driver jo ikke med dette for å få kjærester.

–Har dere kjærester nå?

–Ingen kommentar, roper Ray.

Den eneste gangen guttene fikk lov til å ta med en dame på hotellrommet, var på Gjøvik. Dessverre hadde dama (15) kjæreste. Og han var med henne. Så da ble det heller litt snusing på voksenkanalen. Hotellrommet ble litt dyrere enn planlagt, for å si det sånn.

–Hø, hø, hø, ler guttene.

L8R VIL HELST bli populære i hele verden. Men de har ikke hastverk. –Vi jobber hardt og gir alt, så håper vi at folk liker det, sier Kif.

–Det er viktigst at gutter også liker oss, sier Ray.

–Hvorfor det?

–Vi vil jo ha et godt rykte. Det får vi ikke hvis det bare er jenter som liker oss.

–Hvorfor ikke?

–Hvis det bare er jenter som liker oss, da er vi jo et boyband. Og det vil vi ikke, sier Chris.

–Westlife kan vi spare oss for, sier Ray

–De er fem gutter med hvite frakker som står rett opp og ned og synger. De holder seg til jentene, for å si det sånn. Det er jo tragisk.

–HVA ER DET SOM skiller dere fra Westlife, da? –Vi er ikke noen halvfeite gutter. Vi har ikke hvite frakker. Vi har et bra sceneshow, sier Ray.

–Vi har en kul sang og en bra koreografi. Og så er vi jo litt kjekke da, sier Erik.

–Vi er bare fire gutter som skal prøve så godt vi kan, sier Kif.

–Man har jo god selvtillit, sier Ray.

–Man?

–Ja, vi har god selvtillit. Det har alle fjorten-femten år gamle gutter.

–Jaså?

–Ja, alle tenker: Jeg er best. Jeg er konge.