Guttemusikken

Blazin\' Squad, britenes nye hiphopboyband, er opptatt av de tre m\'ene: McDonald\'s. McDonald\'s. Og Celina Midelfart.

- HAR DE VÆRT PÅ MTV DA, LIKSOM?

Helene Olav (16) er mildt nysgjerrig. I likhet med de fleste andre på McDonald\'s i Majorstukrysset denne formiddagen, kjenner hun ikke igjen guttegjengen som sitter inne i hjørnet. Hun bare registrerer at det er mange av dem, at de i stor grad går i FUBU-joggedresser, hip hop-uniformen, og at de ikke har vært så veldig diskrete i måten de den siste halvtimen har kikket på henne og de tre venninnene hennes, alle førsteklasseelever ved Fagerborg videregående, ballettlinja.

GJENGEN I HJØRNET er Blazin\' Squad, en timanns hiphopgruppe fra London, som har hatt fire topp ti-sanger på hitlistene i hjemlandet, og som nesten ikke rakk morgenflyet til Oslo fordi det var så mange oppmøtte fans på Heathrow. Og så har de vært og spilt på MTV. Jada. Det har de.

- Fett, ass, sier Helene Olav.

Hun smiler mot venninnene sine, før hun spør, høyt:

- Tror du de trenger dansere, eller?

Og her oppstår det en diplomatisk konflikt. Siden Blazin\' Squad insisterer på at de ikke har noen spesifikk talsmann, ingen frontfigur , er det ingen i kroken som helt vet hvem som skal svare. Til slutt er det Oliver Georgiou, alias «Freek», som tar ordet.

- Dansere? Nei, det bruker vi bare på turné, sier Freek.

I presseskrivet blir han presentert som en «ladies\' man», og bekrefter selv at «Yeah, I don\'t do too bad». Men her er han ikke helt med. Da han skjønner hva han har sagt, er Helene Olav og venninnne allerede på vei mot utgangen.

- Jo, vi trenger dansere, retter han.

- Faktisk, så trenger vi dansere hele tiden!

DE STRØMMET UT AV EN BUSS noen timer tidligere. To av dem insisterte på at de hadde vært i Norge før, de fleste insisterte på at de hadde sett snø før, minst tre datt og slo seg på glatta. Tour manageren ba om at ingen fant på å smake på den gule snøen, alle ville de se på forsiden av Dagbladet, som meldte at Celina Midelfart hadde blitt vinket videre av politiet, selv etter flere trafikkforseelser. «Slapp bot», sto det.

- Slap butt, sa de til hverandre og gliste.

- I\'d love to!

Blazin Squad er ti 18-og 19-åringer som er i ferd med å utgjøre det nye store britiske boybandet. I motsetning til Westlife og Another Level og Boyzone og Take That er de ikke konstruerte , men en barndomsgjeng som pleide å spille på samme fotballag og gå på samme skole, inntil de spilte inn en demo og ble plukket opp av Warner Music. Siden har de alle sluttet skolen, opptrådt åtte ganger på BBCs tradisjonsrike «Top of the Pops», dannet sin egen albumlabel, tatt artistnavn av typen Melo-D og Krazy, snart skal de på Europa-turné, og på plateomslaget til deres nye album står det at man kan bestille ringetoneversjoner av sangene deres.

- VI KAN IKKE protestere på å bli kalt et boyband. Ikke så lenge vi er gutter og i ett band, sier Mustapha Omer, alias «Strider».

- Men vi føler ikke at vi har så mye til felles med de tradisjonelle boybandene. Vi rapper, det er en forskjell. Vi har ingen koreograferte danserutiner. Og vi går ikke i like, hvite dresser. Vi har fargekoordinerte antrekk, det er alt. Ellers blir det litt vel rotete på scenen.

På McDonald\'s avsluttet gruppen med en kort a cappella-framføring av Stevie Wonders «I just called to say I love you». Nå har de forflyttet seg til en NRK-garderobe på Marienlyst. Snart skal de opptre på «Topp 20». Ventetiden bruker noen på å hvile ut. Andre knipser løs med bildetelefoner. Noen lurer på om det er her «Kurt the Hobbit» holder til.

- For å slå gjennom i hiphop idag, er det viktig å ha en historie, begynner «Kenzie», egentlig James MacKenzie, en av gruppens yngste, som på en fanside på internett presiserer at han ikke har noe imot å bli sammenlignet med Idol-deltakeren Gareth Gates, men det er ikke som om han prøver å ligne på ham, heller. Han sier de i all hovedsak er inspirert av amerikansk musikk, kommer ikke på noen britiske forbilder.

- Se på Eminem, se på 50 Cent, som ble skutt ni ganger. Det er hans historie, sier han

- Vår historie er at vi er ti hardtarbeidende venner som har vokst opp sammen. Blazin\' Squad er ikke et cheesy popband, men et kollektiv hvor alle gjør hverandre gode. Det er viktig for oss å bli oppfattet slik, sier han.

OPPE I TOPP 20-STUDIOET er det noe vanskelig å oppfatte dem slik. Studioet er mindre enn man hadde blitt forespeilt, scenen blir plutselig veldig trang for ni MC\'er og en DJ, og de må splittes opp i to enheter når de skal framføre singelen «Flip Reverse». NRK har heller ikke trådløse mikrofoner til alle, noe som truer med å forrykke den flate nei-til-frontfigur-strukturen i gruppa. Alle sier at det er «no prob» og «cool» og «wicked», bortsett fra det plagede blikket til den britiske Warner-representanten. De blir enige om at de skal gjøre som sist de var på «Top of the Pops»: komme løpende inn på scenen samlet, dele seg i to grupper, for så å samles i front mot slutten. Det går på et vis, selv om det minner litt om stol-leken ettersom hver enkelt skal fram mot kamera og framføre sine linjer.

Etter siste øvelse, nede i garderoben igjen, sier Strider, som flere fremhever som en av gruppens medlemmer med best flow , at det vel har vært øyeblikk da de har følt at de har vært mange. Men aldri for mange.

- Det er altfor mange fordeler til at vi kunne tenke på å bli færre. Tenk på det: Vi skriver sangtekster parallelt, gjør presse mer effektivt, produserer sanger fortere. Og noen ganger, på mindre spillesteder, deler vi oss opp og rekker å opptre to steder på samme tid, sier han.

- Og så kan folk si at det føles som om Blazin\' Squad er overalt for tiden. Og det vil nesten være sant.

<B>LADIES\' MEN: (F.v) Krazy, Strider, Melo-D, Kenzie og Flava blir nesten kjent med Helene Olav og venninnene fra ballettlinja på Fagerborg videregående.
<B>LUNSJ: De har holdt på i to år. Og ennå ikke spist noe annet sted.
<B>PÅ TOPP 20: Når scenen blir for liten, må Blazin\' Squad dele seg opp i vestkyst- og østkystrappere.
<B>SIGNERING: Freek (nærmest kamera) bruker hvert ledige øyeblikk til å skrive autografer.