Gutten fyller 50

Søndag fyller Thorbjørn Jagland 50 år. Han markerer det offisielt med en mottakelse i Folkets Hus i dag.

- Jeg synes det er god to i gutten, sa Yngve Hågensen 1993. Han ble bedt om å kommentere samarbeidsforholdet mellom den ferske partileder Thorbjørn Jagland og den mektige statsminister Gro Harlem Brundtland. Ingen reagerte den gang på den lune, faderlige omtalen fra LO-lederen. Forholdet dem imellom var kjent og akseptert. Det var opplest og vedtatt at Hågensen var «kingmaker» og Jagland strateg for de nye tider. Jagland var på oppadstigende kurs. Hadde han ikke egentlig lenge vært mannen bak Gro?

Fire år seinere gjentok Hågensen uttrykket. Da la omverdenen plutselig en annen betydning i klengenavnet. Var det ikke det vi visste? Hvem er det egentlig som styrer og hvem er det egentlig som blir styrt?

Da hadde Jagland vært i ei hengemyr i over et år. Han hadde ikke før blitt statsminister, før stormen satte inn fra alle kanter. (Og ingen kan som dagens 50-årsjubilant gi inntrykk av å være urettmessig forfulgt - kanskje med unntak av Carl I. Hagen.)

EMBETSMENN SNØFTET over mangelen på konstitusjonell erfaring i mannskapet som erstattet Gros. Hans nye regjering var for «tabloid». Det norske hus ble omtalt som tidenes flopp. Hans mest fargesterke minister Terje Rød-Larsen ble redusert fra fredsengel til egennyttig aksjespekulant da Fideco-skandalen for alvor eksploderte. Grete Faremo ble sparket som «konstitusjonelt ansvarlig» for Furre-saken etter «et politisk røvertokt uten sidestykke». Forfatteren Anne Holt ble syk og måtte slutte som justisminister. Planleggingsminister Bendik Rugaas ble gjort til latter og folkelig forlystelse før han ble innarbeidet i folks bevissthet som en litt snodig kultperson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

36,9: Det var i denne blesten dagens jubilant gjorde et aldri så lite feilskjær da strategien foran stortingsvalget i 1997 skulle presenteres.

Suksessen fra valgkampen i 1993 skulle gjentas, den dulgte trussels mobiliserende effekt. Denne gangen var advarselen til velgerne tallfestet. Dersom ikke Ap fikk samme oppslutning som ved valget i 1993, 36,9 prosent, kunne partiet ikke lenger ta ansvaret for å danne en regjering. Dette desimalpresise utsagnet hadde virkning, men ikke tilstrekkelig. Jagland hadde ikke gitt seg selv slingringsrom. Han ftr ut i opposisjon. 36,9 ftr inn i historiebøkene. Aldri hadde Ap sagt fra seg makt - frivillig.

RETTHAVERSK: Historiske feider om 36,9-fadesens betydning har understreket et av Jaglands slående karaktertrekk. Han er minst like retthaversk som Gro. Han fastholder den dag i dag at hans strategi var den eneste riktige. Og kommer man inn på temaet på en pressekonferanse, sitter Jagland til slutt alene igjen og må slokke lyset selv når han går. Men «gutten» har selvinnsikt nok til å kunne spøke med andre sider av seg selv.

SELVIRONISK: Gro var det aldri. Men Jagland er det, til tider. I stortingsrestauranten utbrøt han en gang, høyst privat, men likevel: «Aabø, har jeg noen gang tatt feil?», før han studerte mitt forbløffede ansikt og slo latterdøra på vidt gap. Eller da han på Yngve Hågensens 60-årsmarkering i Folkets Hus overrakte en skulptur som symboliserte en sterk sjømann (Hågensen) og hans hjelper, «gutten». Da hadde han vært mobbet for å være Hågensens guttunge i lang tid. Og fra kafeen i parlamentet har han også fått oss til å tro at hans alltid sommerbrune ansikt skyldes aktiv isbading ved hytta i Risør. Og vi har ikke vært i stand til å motbevise det, selv ikke om sommeren.

VISJONÆR: Jagland har aldri reagert negativt på karakteristikker av seg selv som ideologisk og visjonær. Ingen andre politikere strør om seg med sitater fra utenlandske forfattere og filosofer som Jagland gjør. Ingen ser verdensutviklingen klarere og har bedre langtidsvarsler enn ham. Han kan dessuten overraske med intime, erotiske dikt. Han er belest og kunnskapsrik. Samtidig er han den keitete og ikke alltid helt presise mannen fra Buskerud og Lier. I den grad han har pyntet seg med lånte fjær, er det også uttrykk for dristighet. For svært mange av hans kritikere har lest mye - ofte mer.

STRATEGISK: Jagland har fått ord på seg for å være strateg.STYRKE: Jaglands vei fra maktens tinde til valgkampnederlag og overgivelse av rollen som statsministerkandidat ble et nasjonalt drama på grensen til personlig tragedie.

Men han har reist seg, kommet tilbake, stått fram som partiets naturlige leder under stormene foran det forestående landsmøtet. Tidligere fikk han kjeft for å være for sur. I høst har han fått kjeft for å være for blid. Hans opprømte utsagn fra forrige landsmøte - «vi kommer tilbake - vi er her allerede» - var blitt realitet. Ikke rart han har vært blid. Og dessuten: gutter er gjerne mer uttrykksfulle enn menn.

TRIVES BLANT UNGDOMMEN: Jubilanten Thorbjørn Jagland på AUFs landsmøte i høst.