Gutten i terrorrøyken

11. septemberroman som både er ekstremt forførende og utrolig fascinerende.

BOK: Her er titlene på visittkortet til ni år gamle Oskar Schell: «Oppfinner, smykkedesigner, gullsmed, amatørentomolog, frankofil, veganer, origamist, pasifist, amatørastronom, datakonsulent, amatørarkeolog ...»

Oskar Schell er et litterært New York-barn, satt til verden av den unge amerikanske forfatteren Jonathan Safran Foer. For et par år siden debuterte han med romanen «Alt blir klart og betydelig», som er oversatt til 26 språk og filmatisert, med antatt verdenspremiere i august i år.

Telefonsvarer

28-årige Jonathan Safran Foers andre roman «Extremely Loud and Incredibly Close» utmerker seg ved å være romanen som behandler 11. september-traumet litterært, på en oppsiktsvekkende vellykket måte. Den foreligger i Knut Ofstads presise og kreative norske oversettelse om et par dager.

Ettervirkningene av terroranslaget mot New York beskrives gjennom lille Oskar, som har holdt gjemt en hemmelighet innerst i et garderobeskap i et helt år. Det er telefonsvareren.

På den er det en rekke meldinger fra tirsdag 11. september 2001, den første kl. 08.52, den siste kl. 10.26.47. De er fra Oskars pappa, Thomas Schell, en gullsmed som tilfeldigvis befant seg i et møte i topprestauranten Windows on the World i et av World Trade Centers tvillingtårn da det første flyet stupte inn i bygningskroppen.

Oskar går omkring i «tunge støvler», det er hans omskriving av å ha dystre tanker. Han er en niåring med en hyperaktiv fantasi og et intellekt som sannsynligvis bare finnes i litteraturen. Han er en høyst original skapning, men har åpenbare litterære forgjengere som Holden Caulfield i J.D. Salingers «The Catcher in the Rye» og Oskar Matzerath i Günter Grass\' «Blikktrommen».

Oppfinner

Oskar er et traumatisert vesen som tenker voksne tanker på barnemåten og omvendt.Dessuten er han oppfinner, i alle fall på idéplanet. Han finner opp skyskrapere der heisen står stille og selve bygningen flytter seg opp og ned. Sykebiler som blinker beskjeder til pårørende: «Det er ikke alvorlig!» eller «Farvel! Jeg elsker deg!» Limousiner som er så lange at de strekker seg mellom huset du bor i og huset du skal til. Oskar spiller tamburin og samler ekle bilder og informasjon fra Internett i ei bok han kaller «Ting som har hendt meg». Han skriver brev til astrofysikeren Stephen Hawking og musikeren Ringo Starr. Han banner ikke direkte, men sier i stedet: «Faentastiske helhveteboller».

Samtidig er han et klassisk New York-barn med et tett forhold til dørvakta i leiegården sin, til postbudet og pizzabudet, men litt kjøligere til fransklæreren, jiu-jitsulæreren og psykiateren som moren sender ham til. Sentrale personer i Oskars liv etter at faren ble borte - det lukter fortsatt etterbarberingsvann på rommet hans - er mor og bestemor. Bestemor bor i en leiegård på andre siden av gata. Hun og Oskar kommuniserer pr. walkietalkie, eller med store bokstaver på ark de limer på vinduene.

Blanke sider

Parallelt med Oskars jeg-fortelling, serveres to andre historier i jeg-form. Bestefaren, som Oscar aldri har sett og som ikke engang Oscars far fikk møte, forteller hvorfor han forlot Oscars bestemor den gangen hun ble gravid. Da var han allerede stum og kommuniserte via ferdigskrevne setninger i en kladdebok eller med håndflatene der det var tatovert henholdsvis Ja og Nei. Bestemoren skriver sin livshistorie uten bånd i skrivemaskinen, så det blir bare blanke sider. Seinere skriver hun om følelsene sine i brev til Oskar. Bakteppet for de tyskfødte besteforeldrenes turbulente liv er bombingen av Dresden under annen verdenskrig. Dette er deres traume som beskrives i relieff til Oskars 11. septembersjokk. Hele romanens layout er formet rundt disse minnene; her er blanke sider, gamle fotografier, brev med overstrykninger, sider med bare én setning, bilder fra tv-skjermen osv. Intensjonen om å kommunisere med leseren på flere plan enn bare tradisjonell typografi funker bra og gir teksten liv og spenst. Ved bokas slutt munner dette ut i et klimaks som er helt slående, både grotesk og fantastisk.

Tvers igjennom romanen vandrer Oskar, som en Holden Caulfield, opp og ned i New Yorks gater og avenyer. Oskar leter etter eieren til en nøkkel han fant i en blå vase i farens skap sammen med en lapp med navnet Black. Han skal oppsøke alle 472 Blackene som bor i New York, fra Aaron til Zyna. Underveis blir man som leser forført av denne rare gutten, føler med ham i det nakne savnet etter pappaen, fryder seg over frekkheten hans, imponeres over oppfinnsomheten - kort sagt: begeistres over at Jonathan Safran Foer har skapt en nytt litterært barn som er ekstremt flott og utrolig fascinerende.