Gutten med gullplatene

Per Eirik Johansen står bak Pop-Norges største suksess siden a-ha: Over én million eksemplarer har Lene Marlin solgt av debutalbumet «Playing my game». Morten Abel nærmer seg 100000 og Madrugada 65000 solgte. Men han er ikke en direktør som sitter foran pulten sin, kikker utover Karl Johan og teller penger.

- Madrugada hadde problemer med å komme seg til Frankrike i dag. Det var helt krise her på morran, sier han.

- Nordlandsrockerne skulle opptre på Frankrikes mest sette tv-show på Canal+ og ble stående på Gardermoen.

Telefonen kimer igjen på kontoret til Johansen. Men han tenner en røyk, gliser småstresset og svarer hyggelig en ny artist som mener han bør komme under Johansens Virgin-vinger.

- Hvis ikke SAS får Madrugada på neste fly, skal jeg faen meg sende ei bombe, sier Johansen, og kaster den alltid litt for lange panneluggen bakover.

Madrugada ble med på neste fly.

Hypp wonderboy

Tromsøværingen tar et nytt trekk av røyken som han for lengst skulle ha stumpet. I hvert fall sa han overbevisende i et - riktignok ekstatisk - øyeblikk at han skulle gjøre det umulige hvis Lene Marlin ville selge over én million album: Slutte å røyke. Det har han ennå ikke gjort, men han «er hypp på å slutte», som han sier det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han går inn på dataanlegget for å sjekke siste oppdatering fra England på Lene Marlins salgstall. Hun holder 8. plassen på den såkalte «midweek»-lista, konstaterer han fornøyd.

- Hvordan er det å være den norske musikkbransjens wonderboy, Johansen?

- Det tenker jeg ikke så mye på. Det er lett i denne bransjen å bli høy på pæra etter suksess. Det har jeg ikke tid til. Vi i Virgin, for det er et lagarbeid dette og ikke noe solokjør, har fokus framover. Vi er ikke bedre enn den siste plata vi lager.

«Noe skjer»

Johansen er med all grunn stolt over å ha inspirerert den norske musikkbransjen med suksessen til Lene Marlin, Morten Abel og Madrugada, og han er mer optimistisk på vegne av den norske musikkbransjen enn noen gang.

- Kvaliteten på norske artister er høy. Jeg føler det er større vilje til å satse i alle ledd, sier Johansen, som også mener det er oppskriften på å lykkes. Det vil han sikkert gjenta til det kjedsommelige på bransjens Bylarm-møte i Bergen, som åpner i dag. Her skal han sitte i et panel som skal diskutere eksport av norske artister, og den som tør sammenlikne Norge med Sverige vil få svar fra Johansen: - Sverige er et unntak i Europa når det gjelder musikk, og har alltid vært det. Hvem i Norge kjenner til artister i Sveits, Østerrike, Belgia - land som vi kan sammenlikne oss med, om jeg tør spørre?

Musikkelsker

Ingen som kjenner Per Eirik Johansen er overrasket over at han i dag holder på med musikk, selv om det nok er flere som rynker litt på nesa av at eks-punkeren og husokkupanten i dag sitter som direktør for den norske avdelingen i det multinasjonale milliardimperiet Virgin.

Siden han sang «Help» med Beatles foran klassen på barneskolen istedenfor «Per Spellemann», er det i alle fall ingen av hans klassekamerater som har tvilt på Johansens genuine kjærlighetsforhold til musikk.

Heller ikke hans gamle norsklærer har tvilt på det. På en av skolestilene som Johansen skrev like etter Jimi Hendrix' død, har blekket rent utover hele arket. Årsaken er at Johansen gråt da han skrev stilen om gitarlegenden.

Livredd for å bli stor

Denne kjærligheten til musikken har han tatt med seg inn i direktørstolen. Fra han reiste til Nigeria i 20-årene og ble hekta på afrikansk musikk til han arrangerte salsa- og reggaekonserter fra et lite rom på Grünerløkka. Fra han ble manager for Bel Canto, Tre Små Kinesere og Nils Petter Molvær til han havnet i norskavdelingen til Sony og følte at han jobbet mer i en bank enn i et plateselskap. Fra tida i BMG der han i løpet av åtte måneder signerte Hellbillies, Deepika, Velvet Belly og Eriksen til seinhøsten 1997. Det var da han ble spurt om han ville bli sjef for Virgin Records i Norge. Ja, det hørtes kult ut, tenkte han, og reiste til London for å prøve å få med seg tvillingsjelen Hans Olav Grøttheim.

Møtet mellom de to tromsøværingene på en kafé i London ble en katastrofe: De begynte å krangle. Det endte med at de forlot hverandre i sinne.

Neste dag, da Johansen kom på jobb på kontoret i Oslo, sto Grøttheim utenfor kontoret. Han ville være med på laget til Johansen.

De startet med å ha Kåre & the Cavemen, nå Euroboys, i stallen. De kontaktet Morten Abel. Han ble med. Seinere kom Lene Marlin og Madrugada. Og suksessen. Nå er han livredd for at det timanns store selskapet skal vokse seg stort.

- Den dagen jeg ikke har tid til å ta en øl med artistene våre, er det slutt. Jeg vil at vi skal være små og slagkraftige. Vi kan ikke ha tre Lene Marliner, Morten Abeler og Madrugadaer. Problemet nå er at det er så mange sabla gode talenter der ute.

GULL-LAG: Per Eirik Johansen gjorde internasjonal stjerne av Lene Marlin.