Gutten som forsto alt

Det er et visst historisk sus over Aslak Nores kritikk av Åsne Seierstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 1792 ga Mary Wollstonecraft ut sitt epokegjørende essay «Et forsvar for kvinnens rettigheter», der hun beskriver datidas syn på kvinnens hjerne: «Bestandig stilles mannen mellom henne og fornuften, alltid fremstilles hun som skapt uten evne til å forstå.» Mer enn to hundre år senere skriver Aslak Nore at problemet til Åsne Seierstad er «at hun ikke forstår at hun ikke forstår». Dette er konklusjonen i Nores artikkel i det nye nummeret av Prosa, der han under tittelen «Jenta som gjorde opprør» går gjennom hele Seierstads forfatterskap.

Når menn med penn i våre dager fratar kvinner rasjonalitet og analytiske evner skjer det oftest subtilt og med visse forbehold. Ikke så med freidige Nore, han sier det sjeldent tydelig. «Seierstads empati, innlevelsen i andre mennesker, er hennes store styrke som reporter. Det er også hennes svakhet som analytiker.» Det er altså Seierstads empati som er årsaken til at hun er en svak analytiker. Slik stiller han seg mellom Seierstad og fornuften, og viderefører den klassiske patriarkalske inndelingen mellom «kvinnelig» følsomhet og «mannlig» rasjonalitet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer