MED NORDEA PÅ BORDELL: Bildene viser det eventyrlystne Nordea-bankkortet ute på «guttetur». Foto: Nordea / Instagram
MED NORDEA PÅ BORDELL: Bildene viser det eventyrlystne Nordea-bankkortet ute på «guttetur». Foto: Nordea / InstagramVis mer

Gutter er gutter - og det har vi alle virkelig fått nok av

Ja, gi oss ekstremsjåvinistisk reklame! Nordea setter fingeren presist på det vi alle tenker.

Meninger

Bankgiganten Nordea la nylig ut et knippe bilder på Instagram-kontoen @NordeaNorge, med intensjon om, ifølge markedsdirektør Paal Spraakehaug, å «nå det til yngre publikum» ved å «bygge en historie som både skal underholde og engasjere» med bilder som illustrerer «opplevelser i vår hverdag»

Med Nordea på bordell: Bildene viser det eventyrlystne Nordea-bankkortet ute på «guttetur»: Det er på fylla med spritflaske og chips. Det vises foran et bilde av en ung mann som nysgjerrig kikker inn i vinduet på et bordell i Amsterdam. Og det sees stukket seksuelt provoserende ned i utringningen på en hodeløs og meget barmfager pike iført Oktoberfest-Dirndl, med kommentaren: «Trygg lommebok. Kanskje innføre Dirndl (kjole) som workwear? #oktoberfest #dirndl #lommebok. Og så kommer det til slutt et bilde med hashtag «Olafiaklinikken», fordi man må jo teste seg for kjønnssykdommer etter en ordentlig guttetur!

Jeg tenker at det var jaggu bra at de kom med denne kampanjen. Den tjener oss alle godt. Hvorfor, spør du? Fordi et bilde er verdt tusen ord, og på denne måten setter Nordea virkelig ord på det den største andelen av oss som ser denne kampanjen mener: at denne skiten har vi virkelig fått nok av, alle sammen.

Personlighetsløse puppedamer er livet: Hvor mange av oss ser disse bildene og tenker, «ja, dette kan vi virkelig relatere til — fylletur til horehus i Europa, og partykvelder med personlighetsløse puppedamer, ah, dette er virkelig livet!»? Og i kontrast, hvor mange av oss ser dette og syns egentlig denne «manne-mann»-stereotypen er realistisk og akseptabel? Og nå snakker jeg om både menn og kvinner, ikke bare om oss som ofte anses som irriterende samfunnskritiske og politisk og sosialt informerte sinnafeminister. Altså, oss fæle førkjer som mener at menn og kvinner i Norge bør ha like rettigheter og lønn og sånt.

Jeg vet at reklame er rettet mot forskjellige kjønns- og samfunnsgrupper ut fra hva slags produkt det er. BH-er markedsføres med tynne puppedamer i sexy blondeundertøy for å få jenter til å ønske å se ut som de anorektiske airbrusha jentene på bildene. Og at barberhøvler, herredeodoranter og manneklær vises med tradisjonelt maskulint utseende menn (muskuløse mørkhårede hunks med markert ansiktsbeinstruktur og sexy «jeg får alle damene»-glimt i øyet, gjerne omringet av underdanig tilbedende blonde modeller). Det er dette vi alle har blitt opplært til å anse som det ypperste fysiske målet, det vi alle sikter på med treningsrutiner og styling. Dette er det vi egentlig skal være, sant?

Manne-mann og dame-dame: Vi kjenner alle kjønnsstereotypene: Manne-mann og dame-dame. Brødvinner og husmor. Det handler om utdaterte verdier som holdes i live av fotballfruer, rosabloggere og mannlige sportsstjerner og business-nisser. Men for oss folk flest, er dette et kjønnsskille vi hører om, men ikke opplever på daglig basis, fordi vi ikke aktivt utøver det. Da jeg kom over reklamekampanjen sendte jeg den til gutter jeg kjenner som lett kunne falt inn i «manne-mann»-stereotypen: Semi-proffe fotballspillere, fjellklatrende kjekke gutter som lå i teten av kullet sitt i master på NTNU, og ekstremt godt betalte IT-ansatte — alle veldig stereotypisk maskulint tiltrekkende og sosialt aktive folk. Vet dere hva de sa? De sa at de aktivt hadde skydd de guttene som kategoriserte menn ut i fra maskuline aktiviteter og som pushet «damer er for puling»-innstillingen, og at de i stedet aktivt søkte ut både jente og gutter de hadde interesser til felles med, hvor kjønn ikke hadde noen markant rolle og at reklamer som Nordeas Instagram-kampanje gjorde dem fysisk kvalme. Fancy that!

Neandertaler-hunken vs. femifyren: La meg kjapt adressere sexkjøp-elementet i disse reklamene: Vårt synspunkt på sexkjøp handler ikke om kjønn, men om våre personlige moraler og meninger. Jeg kjenner menn som syns prostitusjon er helt forferdelig, og som nekter å være med sjefen på strippeklubber, selv om de vet at de kanskje risikerer jobben på det. Jeg kjenner også kvinner som på et tidspunkt, på vaskeekte kapitalistisk vis, har solgt kroppen sin for å ha råd til å gjøre det de hadde lyst til å gjøre (utdanning, ferie, kjøpe fine ting — har det virkelig noe å si? Det er deres kropp). Jeg respekterer begge to, jeg. Og nå er vi ferdige med den delen av denne saken.

Det denne kampanjen gjør er virkelig å sette et krast fokus på et av de største problemene i vårt samfunn i dag: rovdyrmannen vs. myk mann. Neandertaler-hunken målt opp i mot femifyren, han med sånne ikke-macho interesser som heller vil ha en samtale med et kvinnfolk enn å stikke kuken i henne ved første mulighet. Jeg vil illustrere dette i en setting de fleste av oss kan relatere til: ute på byen i Norge. Vi har en ukultur i Norge i alle sammenhenger hvor menn, kvinner og alkohol er involverte.

Kvinner er objekter, menn er rovdyr: Scenario: En mann vil kjøpe en drink til en kvinne. To muligheter: Hun mottar den, eller hun sier nei takk. Hvis hun sier ja takk, er det naturligvis inneforstått at mannen, rovdyrløven på toppen av næringskjeden, har «kjøpt» henne, eller i hvert fall hennes tid og oppmerksomhet for en stund. Det er en utveksling av penger for tjenester. Hvis hun sier nei, har han retten til å bli fornærmet, eller i verste fall å bli ubehagelig og sint. Dette er en transaksjon. Har vi ikke alle sett den matematiske utregningen «women = evil», fordi tid er penger, og for å skaffe seg en kvinne trenger man begge deler?

Det høres jo latterlig ut nå når man leser det her, men det er dette vi alle har i bakhodet når vi møter det motsatte kjønn på byen. Og alle kvinner på byen har vel opplevd at når vi etter en lang trivelig samtale påpeker at vi ikke er interessert i sex med denne fyren akkurat i kveld, så forsvinner mannen vi har snakket med veldig kjapt, med en kommentar om «bortkastet tid»? Trist, men sant. Og at når jeg snakker om dette, er det ikke for å påpeke at «alle menn er onde sex-monstere», men at vi alle samfunnsmessig har usunne holdninger til hverandre. Kvinner er objekter og menn er rovdyr eller neandertalere — derfor våger vi ikke å gi noe av oss selv på et menneskelig nivå og går glipp av så mange potensielle venner og muligens også kjærester.

Du kjøpte meg med alkohol: Så, i «manne-mann»- konteksten så kaster menn bort tid på å prate med en kvinne på byen hvis de ikke klarer å overbevise henne, med sin tid og sine penger, om å bli med ham hjem for sex. Vanligvis ikke særlig bra sex heller, fordi det er mellom et heftig beruset «bytte» og et like heftig beruset «rovdyr», hvor en eller begge av partene (kvinner er også på jakt etter erobringer av og til, tro det eller ei!) vil ha et nytt hakk på sengestolpen. Og ja, det fins mange tilfeller hvor ei jente genuint og lystfullt vil være med hjem en gutt på sex, men da er det i det tilfelle at «hey, dette har vært en veldig trivelig kveld sammen, og vi vil begge rive klærne av hverandre, nå med en gang! Hjem til meg eller deg?», og ikke «du kjøpte tiden min med alkohol, fordi du er en eiesyk sjåvinistisk alpha-male som vil ha meg som noe du har prestert å erobre. Du har kjøpt meg. Du har snakket deg inn i vaginaen min etter å ha kjøpt tiden min.» Let's face it — det blir det sjelden bra sex av, for noen av partene. Og hvis du tror dere har hatt bra sex etter en sånn utveksling, så vær så snill, ring henne og spør — hvis dere i det hele tatt utvekslet nummer, da.

I natt var jeg voldtektsmann: La oss snakke om et annet, veldig stort og trist problem. I likhet med mange kvinner så sliter mange menn med å være en del av et samfunn hvor de blir satt i ubehagelige kjønnsbåser. Artikkelen «I natt var jeg voldtektsmann» traff meg som kvinne veldig, veldig sterkt. Den påpeker hvor fælt det er å være den mannen som går bak en kvinne en mørk kveld, og det å da vite med seg selv at man jo ikke er en overgrepsmann! Og å da ha det så ille med seg selv fordi man ikke kan formidle dette, fordi alle kvinner (ja, faktisk ALLE kvinner) bestandig er ekstremt vare på situasjoner der de er svakere stilt enn en mann, en mann de ikke kjenner. Vi har alle gått hjem i mørket med nøklene våre presset mellom fingrene i en stram knoke for å kunne slå hardt fra oss når, hvis, i tilfelle, den ansiktsløse mannen som går bak oss har planer om å utnytte sin fysiske overmakt og ødelegge livet vårt for alltid. Yes, All Women. Og ja, stakkars alle dere menn som ikke er voldtektsmenn. Veldig mange av oss har ekstrem sympati for dette. Men den sjansen har ikke vi råd til å ta.

Så nå på slutten: Jeg vet det er en del av dere som har sittet her og lest denne artikkelen min, og har sitret sint, fordi «denne Nordea-kampanjen er jo bare moro! Det er en ukomplisert reklame om gutter som er gutter! Ikke ta det så sinnafeministisk da, dere overreagerer alltid så jævlig!» Og til dere vil jeg si: Les denne artikkelen en gang til, vær så snill. Dette handler ikke om sinnafeministisk «oss mot dem, vi hater alle menn.» Dette handler om at den fremgangen vi som norsk samfunn har hatt, spesielt den siste tiden, gjør at de fleste av oss mener vi er hevet over disse kjønnsbegrensede stereotypene. Ja, kvinner OG menn. Vi feminister klarer faktisk å tenke på likestilling fra begge sider, utrolig nok! Og til dere som synes jeg overreagerer så ekstremt nå — det er greit, det. Men for deres egen skyld, snakk med jentene og guttene rundt dere. Og innse at snart er dere helt, helt alene i de stereotypiske gammelmodige kjønnsholdningene deres.

Denne teksten er først publisert hos Radikal Portal.

Kommentarfeltet er stengt på grunn av sjikane.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook