Gutter er gutter

Norges militære rolle i konfliktområder må kombineres med et sterkere ideologisk standpunkt. Når vi nå skal sende styrker til Darfur, er det essensielt å sette fokus på den seksuelle volden som fortsatt er et stort problem for FN-styrker.

Med grusomme overgrep i Darfur som bakteppe møttes nylig militære og humanitære organisasjoner i Amsterdam for å diskutere det betente temaet seksualisert vold i krig. De militære representantene på møtet hadde personlig erfaring som offiserer i FN-tjeneste. FN-styrker i Kongo, Bosnia, Kosovo og Elfenbenskysten har tidligere hatt store problemer med både sex-kjøp og seksuell vold, og som forventet ble også FN-styrkenes holdning til seksuell vold belyst på konferansen.

På spørsmål fra salen om hvorfor FNs styrker utnytter og begår seksuelle overgrep på sivilbefolkningen svarte en tidligere offiser for FNs at «boys will be boys». Gutter er gutter. Med disse ordene reduseres overgrep og seksuell vold fra FN-soldater til å handle om menns kåtskap; et «uunngåelig» karaktertrekk ved mannlige soldater. Ikke bare er dette ekstremt nedlatende mot alle som har tjent i en FN-styrke, og mot menn generelt; argumentet undergraver også fullstendig de strukturene som skal forebygge slike overgrep. Vi stiller oss også spørsmålet om hva som hadde skjedd dersom en norsk offiser hadde sagt dette om overgrep på en norsk kvinne.

En annen representant fra FNs fredsbevarende styrker uttalte følgende om seksuell vold begått av fredsbevarende soldater: «Ja, våre soldater begår overgrep. Men de er ikke på langt nær så voldelige eller utbredt som de overgrepene opprørsgruppene begår». FN-soldater legitimerer altså sine egne overgrep ved å sammenligne seg med overgripere fra militser og opprørsgrupper. Disse holdningene til seksuell vold utøvet av egne soldater er preget av tankeløs pragmatikk, og svært lite løsningsorientert. Til FNs opplysning: Det er ikke slik at menn er uvergelige sexforbrytere bare de får på seg en uniform. Seksuell vold kan forhindres – også i krig.

Seksuell vold er definert som misbruk av makt, sårbarhet eller tillit for seksuelle formål, inkludert for økonomisk, sosial eller politisk vinning. Altfor mange av de seksuelle handlingene som begås i krig er under direkte eller indirekte tvang, og konsekvensene er grusomme. De etterlater store, svarte hull i et lands bevissthet og kollektive historie. Hull som ikke lar seg tette selv om krigen ender.

Men seksuell vold er verken tilfeldig eller uunngåelig. Noen ganger brukes seksuell vold i krig som et bevisst våpen for å ramme fienden, «besudle» kvinnene og dermed «voldta» hele nasjonen. I Bosnia-Herzegovina var overgrepene mot muslimske bosniske kvinner en gjennomtenkt strategi brukt av det serbiske militæret. For militære styrker er seksuell vold utbredt hvis det er godtatt, akseptert eller påkrevd som en del av militær strategi. Det er derfor både feil og farlig å påstå at seksuell vold er en uunngåelig konsekvens av krig. I Palestina er seksuell vold nesten fraværende, samtidig som annen vold mot sivile er utbredt. Militære grupper i El Salvador og Sri Lanka har praktisk talt forbudt slike overgrep. I sin kamp mot folkemordet i Rwanda var Rwandese Patriotic Front disiplinert i sitt forbud mot seksuell vold samtidig som deres fiender brukte seksuell vold som en del av folkemordet.

Sannheten er altså at seksuell vold ikke er en ukontrollerbar dyrisk trang, men en overlagt menneskelig forbrytelse som enten straffes eller aksepteres. Militære styrker som forbyr og straffer seksuell vold vil være i stand til å hindre slike overgrep. Dette ligger i den militære logikk, med rang, ordrer og disiplin.

Derfor finner vi det svært skremmende at det blant FN-styrker fortsatt fins rom for seksuelle overgrep. Etter at seksuell vold på en skremmende skala ble offentliggjort i Kongo i 2005, strammet FN inn på sine regler gjennom en offentlig special bulletin fra Generalsekretæren om seksuell vold. Det er i dag nulltoleranse for voldtekt, prostitusjon og annen seksuell vold i prinsippet, men FN har lang vei å gå i praksis. FN-soldater får utdelt store mengder kondomer når de skal ut i felt, som et Hiv-forebyggende tiltak – men det gis sjelden samsvarende opplæring og informasjon.

FN-soldater befinner seg også i et rettslig tomrom: de får diplomatisk immunitet i sitt oppdragsland, og er lovlig sett underlagt sitt hjemland. Ved lovbrudd har FN mulighet til å utvise, men ikke straffe, soldater. Det er i praksis nesten umulig å straffe slike voldsforbrytere hjemme, siden bevisførsel og vitnesbyrd er i oppdragslandet. I tillegg må slike rettssaker baseres på hjemlandets lovverk, og vi vet at mange land har svært svake lovverk for seksuell vold – de fleste land, inkludert Norge, tillater for eksempel prostitusjon. Alternativet har vært å straffe FN-soldater i oppdragslandet hvor lovbruddet fant sted. Men i praksis opererer FN-styrker oftest i land som ikke har verken kapasitet eller lovverk til å straffe slike forbrytelser. Og FN tillater fortsatt sex med lokalbefolkningen, en praksis som skaper store gråsoner mellom prostitusjon, ulikhet og utnytting. FN-soldater befinner seg derfor i et miljø som i praksis aksepterer ulike seksuelle relasjoner, og det er utbredt praksis at soldatene har sex mens de er utstasjonert.

Det er klare svakheter ved FNs tiltak mot seksuell vold. Lov- og straffesystemet som fredsbevarende styrker opererer under, gir i praksis straffefrihet for soldater. Holdningene til både offiserer og soldater viser seg å være uansvarlige og prinsippløse, og det er et faktum at prostitusjon og menneskehandel fortsatt blomstrer rundt FNs leirer. Dette har FN et ansvar for å stoppe.

Prinsippet om nulltoleranse er bare et første steg på veien mot holdningsendring blant militære. FN må skape et rettssystem som ansvarliggjør og straffer FN-soldater som har begått seksuell vold, og dermed gjøre slutt på straffefriheten. Offiserer må lede an i dette arbeidet, og opprettholde den samme disiplinen de krever i militære operasjoner. I tillegg må FN trå til med opplæring, trening og holdningsendring for sine styrker i mottiltak mot seksuell vold.

Seksuell vold sprer seg der den blir akseptert eller oppfordret til. Derfor vet vi seksuell vold også kan stoppes. Det er på tide at FN kommer til samme erkjennelse. Med norske fredsbevarende styrker i Darfur har vi en god mulighet til å være pådrivere for den fundamentale endringen FNs militære kultur må gjennomgå slik at de fredsbevarende styrkene ikke fullstendig mister sin legitimitet.

Det er klare svakheter ved FNs

tiltak mot

seksuell vold.