FALLER FRA: Gutter gjør det markant dårligere enn jenter i skoleverket, både i karakterer, orden, oppførsel, og gjennomføringsevne. Da må det spørres om hvordan skolen kan bli mindre av en bortebane for dem. Foto: Scanpix.
FALLER FRA: Gutter gjør det markant dårligere enn jenter i skoleverket, både i karakterer, orden, oppførsel, og gjennomføringsevne. Da må det spørres om hvordan skolen kan bli mindre av en bortebane for dem. Foto: Scanpix.Vis mer

Gutter som slutter

Gutter taper for jenter i alle fag. Er skolen blitt for feminin?

Kommentar

Jentene skyter fart. Om de kikker seg over skulderen, ser de guttene fremdeles. Men avstanden mellom dem øker. Over hele den vestlige verden gjør jenter det bedre på skolen. Institusjonen som støper plattformen for profesjonelle liv, for utdannelse og karriere og personlig økonomi, er et sted der et kjønn føler seg tydelig mer hjemme enn et annet.

De som styrer systemet, bør i større grad flytte seg mentalt over i et par grønskete guttejoggesko, og prøve å se hvordan livet bak pulten oppleves derfra.

For tallene er entydige. Jenter får høyere karakterer enn gutter i alle fag ut av både grunnskolen og videregående. Gutter dropper oftere ut av videregående: Hver tredje av dem mangler vitnemål sju år etter at de begynte, mot hver fjerde jente. Dobbelt så mange gutter som jenter får nedsatt karakter i orden. Tre ganger så mange gutter får nedsatt i oppførsel. Rastløse gutter med lopper i blod strever i et klasserom der ro, disiplin, konsentrasjon og kommunikasjonsevner er det som premieres. Dette er følgeforskjeller som blir med på lasset videre: Elitestudiene i høyere utdannelse har også overvekt av kvinner. Selvmordsstatistikkene og fengslene er fulle av menn.

Det ville ikke vært et så stort problem om ikke så mange av de tradisjonelle, ufaglærte mannsyrkene hadde seilt ut av fjorden for lenge siden. Gutter må lære seg å mestre presentasjon og kommunikasjon for å klare seg i et formalisert arbeidsliv, der knapt noen jobb kommer uten tilhørende skjemavelde og skjermtid - og for å lykkes i et sosialt liv og et familieliv som er mer skiftende og krevende enn det var før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er verdt å spørre om ikke stedet der de skal læres opp, bør legges opp litt annerledes, så en så viktig arena ikke føles som bortebane for en betydelig del av elevmassen. Og om ikke skolen kan ha blitt for feminin.

Lærerstanden i grunnskolen består av omtrent femti tusen kvinner, og under sytten tusen menn. Det kan tenkes at lærerværelser med sterk dominans av kvinner er med på å prege omgangsform og idealer på skolen, og at dette er en frekvens jentene blant elevene synes det er lettere å legge seg på enn guttene. Skoleforsker Thomas Nordahl har påpekt at det er mindre forskjell på gutter og jenter i resultatene fra nasjonale prøver enn i standpunktkarakter. I rettingen av de nasjonale prøvene er ikke elevens kjønn kjent, og Nordahl ser dette som et tegn på at jentene mestrer rollen som elev bedre enn guttene, og tjener på det.

Det finnes grep. Den amerikanske psykologen Michael Reichert har forsket på hva som får gutter til å rette ryggen og følge med i klasserommet. Basert på intervjuer med lærere og elever, mener har å identifisere noen vellykkede grep, som kan vurderes også i den norske skolen: Gutter stimuleres av undervisning som tillater dem å bevege seg, som innebærer spill og konkurranser, eller å bygge noe. En lærer hadde erfart å nå gjennom i litteraturundervisningen ved å la elevene lære teaterfekting, og sette opp fektescenen fra «Romeo og Julie». De likte oppgaver som innebar at de måtte forsvare et standpunkt og responderte på kunnskap som var ny og overraskende, eller som handlet om noe som føltes dypt og personlig for dem.

Men når guttene ble bedt om å trekke fram en lærer de likte og hadde lyttet til, gikk det ikke på lærerens måte å undervise på, men at det var snakk om en voksen som så dem som individer, og som hadde klart å se akkurat hva som var grunnen til at de strevde. Det siste er spesielt interessant å se opp mot bruken av karakterer i orden og oppførsel, som er en av skalaene der gutter ligger nærmere bunnen.

Dette er et felt uten klare kriterier. Det er sårbart og påvirkelig, for umodenhet, frustrasjon og dårlig kjemi. Bråkete elever er en utfordring for enhver lærer, det er krevende å dempe et uromoment som ødelegger for de andre, uten å virke for hard eller avfeiende. Men det bør undersøkes om det finnes større monn for lærerne til å vurdere annerledes, for å se utilpassheten bak uroen og ikke gjøre seg selv eller systemet til en mer ruvende motstander enn nødvendig.

«Ensomhet» oppgis som den viktigste årsak til frafall i videregående. Veving av mellommenneskelige bånd er også et håndverk som jenter jevnt over mestrer bedre enn gutter. Det vil være en utfordring for lærere nå og i framtida å passe på at guttene i deres varetekt beholder disse båndene, også når de selv prøver iherdig å klippe dem over.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook