Gylder

Litt for enstonig norsk visepop-plate.

CD: Dette er den første soloplata til Åsmund Gylder fra bandet Soldogg, med 11 sanger på norsk. Gylder har en ren og klar, men litt upersonlig stemme. Backet av piano, gitar og strykere maner Gylder fram (litt for) store følelser i tittellåta «Gnist» , mens han i neste låt innleder i et dypt, rått og kledelig stemmeleie før han fyker opp til de store høyder igjen.

Det fins lovende ting her, men også mange klisjeer i tekster og melodier. Enkelte låter skrider storfelt av sted; som om de ropte på at publikum skulle tenne lighterne sine. Men i stedet for å bli dvelende vakre, er det som om enkelte av sangene (ikke alle) liksom har mistet farten og truer med å stoppe opp. I tillegg er det en høytidsstemt tone i mange av disse sporene som får dem til å bikke over i det patosfylte. I lengden truer Gylder med å kjede lytteren. Det er ikke bra.