Gyllen Nancy i solnedgang

Det er nesten ikke til å tro: Inn på scenen marsjerer Nancy Sinatra (62), iført dressjakke, miniminiskjørt og høye støvler i gulllamé, solbriller, gyllent flommende hår og soulklassikeren «Get Ready, Cause Here I Come».

Det var like før Øya rev seg løs fra fastlandet og kom i drift.

Nancy var gullkledd 60-talls-dronning på en så selvfølgelig måte at man skulle tro det var Elvis som var vendt tilbake etter en kjønnsskifteoperasjon. Litt stiv i maska, rimelig nok, og med mye blåfarge på øyelokkene da solbrillene kom av etter tredje låt. Men malinga var slitesterk (Drygolin?) og blikket både våkent og vennlig hver gang hun lot det feie som et par ivrige lyskastere over publikum.

Sulten gjeng

Bortsett fra en superveteran fra hint hårde 60-tall på piano, stilte Nancy Sinatra med en ung og sulten gjeng av rock'n'rollere som ga musikken det hete, gitarskingrende aggresjonsnivå dette feministikonet av en sangerinne trenger. Nancy traff tonen gjennom 19 låter. Og selvsagt fikk vi friske, råskårne utgaver av klassikere som «How Does That Grab You Darling?», «Friday's Child», «Love Eyes», «Sugar Town» og «The Last of the Secret Agents».

Men her var også spillerom for overraskelser: Dylans «Like a Rolling Stone» med en Nancy som lot støvlene klampe til refrengets aggressive «how does it feel?», sommerens Elvis-hit «A Little More Conversation (A Little More Action)» , Princes «Purple Rain» , en «You Only Live Twice» som fikk enhver Bond-fan til å kjenne ilinger i nakkevirvlene, en inspirert utgave av Steppenwolfs «Born To Be Wild» (Nancy er også motorsykkelikon) og en sterk blanding av «Son of a Preacher Man» og «Missionary Man», kompet i Bo Diddley-rytme.

Og selvsagt: «These Boots Are Made For Walking» , framført med et hatfullt energinivå og med en heidundrende bass-solo i midtpartiet. Nancy marsjerte ut av scenen, men kom inn igjen, sang «I Gotta Get Outta This Town» og kledde på seg jakke og solbriller før hun forsvant for godt.

Kultdiva

Tatt i betraktning hvor mange menn pluss minus 60 som reiser rundt på veiene, fra Bob Dylan til Mick Jagger, skal man kanskje ikke la seg overraske over at Nancy Sinatra holder stilen. Og at hun faktisk glir utmerket inn i Øyafestivalens antilistepopkonsept. Nancy er ikke bare en kultheltinne. Hun er en kultdiva!

HOLDER STILEN: Nancy Sinatra var åpenbart glad over anerkjennelsen hun fikk fra første stund fra Øya-publikummet i går kveld.
STOR STEMNING: Flere tusen hørte Nancy Sinatra i Middelalderparken i går. Mange av dem kunne vært barnebarna hennes.