Gyllene Tider

Ikke vanskelig å finne fem feil her - bandet.

CD: Med Gyllene Tider ble vi for sånn 25 år siden introdusert for en ny epoke i et nordisk popeventyr. Da trådte Per Gessle fram i rampelyset - der har han vært siden - både som soloartist og med Marie Fredriksson i Roxette. Nå er han her sammen med originalbesetningen av Gyllene Tider.

«Finn 5 feil» er kanskje ment ironisk, men er også treffende. Seint på 70-tallet var det ikke tøft å høre på Gyllene Tider, men jeg innrømmer at jeg smuglyttet noe. Å stable Gyllene Tider på beina handler om lite annet enn å starte seddelpressa igjen. Bandet gjør et seriøst forsøk på å låte pubertalt igjen, for produksjonen er en oppdateringen av soundet fra de gylne tidene med farfisaorgel og ungdommelig tvist i Gessles stemme. «Ordinärt mirakel» stikker seg nostalgisk ut, ellers er dette søtladen og forglemmelig pop. Nei, hør heller på fjorårets Gessle-cd «Mazarin».