Gylne øyeblikk

Meningene om fenomenet Austin Powers er delte. Noen elsker ham, andre synes dette er infantilt, og at bakmann Mike Myers står bom fast på analstadiet. Dagbladets filmanmelder landet på terningkast to i fjor.

Filmen, som egentlig ikke er noe mer enn en serie sketsjer løselig bundet sammen, er full av pinlige opptrinn og platt humor, men innimellom finnes gud hjelpe meg virkelig gylne øyeblikk. Slik er den suverent egnet for DVD-formatet. Mulighetene til å hoppe fra høydepunkt til høydepunkt er ikke bare en fordel, med en film som dette er det nesten et must. Ekstramaterialet er også rikholdig, mye av det også morsomt. Min favoritt er et utelatt sangnummer, Bacharachs gamle sviske «Alfie» er blitt til sjelegranskende «Austin», og stafettsynges av de medvirkende. Fintfølende kan gå i ring utenom, Powersfans kan fryde seg over en teknisk suveren utgivelse med masse ekstragodteri.

eirik.alver@dagbladet.no