Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

H vor folkelig er Carl?

Frp-koden bygger på statsadelens arrogante avstand til folk flest.

I GRILLDRESS. På Costa del Sol. Rett fra levra. Så folk forstår. Det er sånt folk forbinder med Carl I. Hagen og partiet for folk flest. Som gjennomskuer de nye keisernes «klær» og forteller sannheten om dem. Norsk partipolitikk kan tidvis ligne en catwalk-konkurranse om å ha mest folkelig framtoning. Den vinner Carl I. Hagen. Det er faktisk litt av en prestasjon. Carl vokste opp på Røa, mellom Holmenkollen og Ullernåsen. Han kom tidlig inn i Holmenkollen Tennisklubb. Far var stolt vinner av norgesmesterskapet i tennis i 1932. Familien var langt fra styrtrik, men kunne da holde seg med egen hytte utenfor Sandefjord. For den unge Carl var det «en selvfølge» at han aldri skulle bli arbeider. Etter businessutdannelsen i Storbritannia kapret han 24 år ung en stilling som markedsdirektør for det internasjonale sukkerkonsernet Tate & Lyles virksomhet i Norge. Anno 1970 var Hagen administrerende direktør, bosatt med kone og barn i Bærum. Sommeren 1992 ble det avslørt at småkårsfolkets forkjemper faktisk var landets best betalte politiker. Det kom fram at Fremskrittspartiet, på toppen av stortingslønna på 312.000 kroner, betalte Hagen 250.000 kroner i året. Hagen var høyere gasjert enn landets statsminister.Kan dette virkelig være småfolkets ranke ridder? Hvordan har denne vestkantgutten, som ble sukkerdirektør i Bærum og senere en av våre grådigste politikere, klart å gjøre folkelighet til sitt fortrinn i det politiske liv, bare ved å opptre som grilldresskongen av Costa del Sol med ujevne mellomrom - i et land hvor arbeiderbevegelsen avlet landsfaderen for 1900-tallet? Hvordan er det mulig? Den bemerkelsesverdige prestasjonen kan framstå som resultat av overnaturlige evner, som en trollmanns verk, som politisk magi ... Inntil man tar i betraktning en figur som Jens Stoltenberg.

STOLTENBERG ER statsminister og leder av Arbeiderpartiet, tidligere statsråd, statssekretær og leder for AUF, utdannet sosialøkonom. Han er sønn av jurist, diplomat, statsråd og FN-høykommisær for flyktninger Thorvald Stoltenberg, samt genetiker, ekspedisjonssjef og statssekretær Karin Stoltenberg, søster av Marianne Heiberg, som var sosialantropolog fra London School of Economics, NUPI-forsker, fungerende FN-direktør i Jerusalem og gift med Johan Jørgen Holst, som var utenriksminister. Ingen ringere enn denne Jens Stoltenberg bærer det ærefulle oppdraget å lede an i arbeidernes eget parti, Arbeiderpartiet. Stoltenberg er gift med avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet Ingrid Schulerud, som har vært diplomat i utenrikstjenesten med fartstid i aspirantnemda som innstiller søkere til den samme tjenesten. Hun er datter av forfatter og NRK-kjendis Mentz Schulerud, som var teatersjef ved Oslo Nye Teater, redaktør for tidsskriftet Vinduet, formann i Kunstnerforeningen, formann i Riksmålsvernet, ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og dessuten bror av forfatter Anne Cath. Vestly. Carl I. Hagen er gift med den utenomekteskapelig fødte bondejenta Eli fra Dombås. De møttes da han bød henne opp til dans på nattklubb. Hun bodde på Stovner i Groruddalen.

GAMLE PER KLEPPE kunne ikke tatt mer feil da han i Dagsavisen 21. mars avviste at Frp-bølgen har noe som helst med «opprør mot eliten» å gjøre. Det gjorde Kleppe med følgende setning: «Både Carl I. Hagen og Siv Jensen har en klar vestkant-bakgrunn, noe Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre også har.» Hør her, Per: «Vestkanten» sikter ikke til postnummer, primært. Det handler mer om sosial rang. Og hva er vel en lett rødsprengt sukkerimportør fra Røa sammenlignet med en sjarmerende Jens av det sosialdemokratiske baroniet Stoltenberg? Ikke rare greiene. Dette faktum - og underlegenheten som mange middels pengemennesker i privat sektor føler i møtet med Norges uanstrengt briljerende statsadel - er noe Carl I. Hagen har fått merke på kroppen. Som ambisiøs ung mann søkte han selvsagt «byens beste skole», som han skriver. Den selvsamme Oslo Katedralskole hvor en forsiktig hasjrøykende og litt langhåret Jens Stoltenberg senere skulle bedrive ansvarsbevisst radikalisme og forelske seg i sin tilblivende fru Ingrid. Men, skriver Hagen litt sårt i sine politiske erindringer fra 1984, «mine karakterer var alt for dårlige». Hagen ble sendt til det mindre prestisjetunge Persbråten gymnas. Han gikk på møter i gymnassamfunnet. Men han tok aldri ordet selv. Han engstet seg bare ved tanken. Her var så mange som hadde lest så meget, filosofi og fin litteratur. Carl hadde mest lest krim og sånt. Han satt og følte seg dum i møte med mer kultiverte gymnasiaster.

ETTER GYMNASET søkte Carl Norges Tekniske Høyskole. Igjen ble han avvist i porten. Kursen ble satt mot Sunderland, hvor ingeniørstudiene gikk ganske bra. Bortsett fra den fordømte matematikken. Carl strøk to ganger. «Skammen skyllet over meg», innrømmer han. Flukten gikk nå til enda enklere studier, denne gang i Newcastle, hvor skolen serverte business-fag a la BI. Her gjorde han det skarpt. Og det var her, langt vekk fra kultureliten på Oslos vestkant og deres bristeferdige bokhyller, at Carl endelig gjorde det han aldri våget i gymnassamfunnet. Han tok ordet. Om politikk og samfunn. Og folk lyttet!Når Carl I. Hagen fnyser av opera på skattebetalernes regning og krever Se og Hørs redaktør inn i Norsk kulturråd, er engasjementet ekte. Mistilliten han retter mot kultureliten og deres smaksdommer er ikke påklistret populisme. Dette er Carl I. Hagens klassehat. Det stråler mot alle som helt naturlig anser seg selv å være så mye bedre enn slike som ham. For opprørsleder Carl I. Hagen er det revnende likegyldig om bedreviterne frekventerer tilhører Ap- heller Høire-fraksjonen av Norges statsadel. Det har det visst blitt for stadig flere arbeidervelgere også.

FRP-KODEN bygger på folkets mistillit til en elite som har mistillit til folket. Hva det handler om? Det handler om r-e-s-p-e-k-t. Respekt for Grandiosa. Respekt for arbeidsfolk. Og ikke minst respekt for de som bygde landet, og nå sitter med en skammelig lav minstepensjon som takk for strevet. Noen kan tenke: Hadde bare Oslo Katedralskole sluppet inn den unge og ambisiøse Carl Ivar Hagen! Da hadde det kanskje ikke vært noe landsmøte å juble for i Frp denne helgen. Men det spørs om det ville løst det grunnleggende problemet. Og det er at mange arbeidsfolk ikke lenger føler seg respektert av et parti som ble bygd av og for arbeidsfolk. Artikkelforfatteren skriver bok om Fremskrittspartiet

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling