TIDENS GANG: Stein for stein er den gamle såpefabrikken bygd opp, og stein for stein skal den rase sammen igjen. Foto: Fredrik Wandrup
TIDENS GANG: Stein for stein er den gamle såpefabrikken bygd opp, og stein for stein skal den rase sammen igjen. Foto: Fredrik WandrupVis mer

Ha det, gamle såpefabrikk!

Farvel til bekymringsløsheten, for denne gangen.

Meninger

PLOMARI (Dagbladet)

Nå er vi for siste gang denne sommeren på vei ned strandpromenaden, til den ventende bussen. Vi passerer to favorittrestauranter, trappa ned til badestranda, minst et dusin katter som smyger omkring, parkerte biler med frontglasset tildekket som vern mot sola, diverse merkverdige mopeder, scootere og motorsykler, eldre folk som sitter på terrassene sine med et smilende «kali mera», god morgen, andre som vinker og ønsker oss «kalo taxidi», god reise hjem. Våre skritt er i takt med bølgene som slår mot de glattskurte svabergene under oss.

Inne på land passerer vi en lekeplass, der skliene, huskene og karusellene etter hvert ble så ruklete at de i sommer rett og slett er demontert. Ute i gata kommer en liten, trehjulet Mazda minilastebil, en klassiker fra 1960-tallet, putrende med bagasjen vår på lasteplanet. To hjul bak og et foran, en farkost som uanstrengt behersker de bratte grusveiene i området. Like trofast som havet og himmelen. Tradisjoner, tradisjoner. Så lenge de varer.

Vi går forbi den gamle steinruinen, rett ved byen. Et mektig byggverk, halvt sammenrast, møysommelig bygd av stein og sement. Med hull der vinduene har vært og restene av en fabrikkpipe som peker mot himmelen. Et vakkert forfall. «Tror du det bor noen der inne, pappa?» «Ikke annet enn katter og mus,» svarer jeg. «Men hva er det egentlig for noe rart?» «En gammel såpefabrikk.» «Lagde de såpe der, hvor det er så skittent?»

Det er noe flott over slike ruiner. De står der som et minne om en nær fortid. Som et såpeindustriens Akropolis. Nede ved havnebassenget ligger en fiskebåt. Blått skrog, gule garn. «Ha det, fiskebåt,» sier jentene. «Ha det, hav. Ha det, gamle såpefabrikk. Ha det, lekeplass uten apparater. Ha det, alle restauranter og butikker.» Ha det til dette lille samfunnet, fritt for alt det verdenspolitiske surret vi skal tilbake til. Ha det bra. Vi kommer snart tilbake.