Haakon Ellingsen

God sødme, rustikk finish.

CD: Vi er ikke like flinke til å eksportere vår undringskompetente poppsykedelia som våre svenske naboer – Dungen var jo i en 20-25 minutters tid det hippeste bandet i hele verden her om året. Men vi har dyktige utøvere som holder på med sitt, i fred for VG-lista, P3s A-liste og tabloide oppslag, uten at musikken blir dårligere eller mindre interessant av den grunn. Haakon Ellingsen har i årevis, og særlig på «Bounty» i 2005, vist seg som en fagmann av rang innen slengbuksepreget syrefolk og småbarokk popmusikk. Ingenting ved «The Plum Album» rokker ved dette. Musikk som dette kalles gjerne vimsete, men Ellingsens vimsing foregår med tunga rett i munnen, skarpt melodifokus og korrekt oppmålte mengder tilbakeskuende vemod.