ROM FOR BLUES:  Søndag i Havana på den splitter nye kulturfabrikken Fábrica De Arte Cubana der innehaveren ville ha blues spilt av en nordmann på ferie, Knut Reiersrud. Strålende kveld som ble til natt. Foto: Hans A .Vedlog
ROM FOR BLUES: Søndag i Havana på den splitter nye kulturfabrikken Fábrica De Arte Cubana der innehaveren ville ha blues spilt av en nordmann på ferie, Knut Reiersrud. Strålende kveld som ble til natt. Foto: Hans A .VedlogVis mer

Habana blues and love

Kjærlighetsbrev er det ikke hverdagskost å skrive. Det er egentlig helt på snørra, men det må gjøres.

Kommentar

Havana (Dagbladet):
Kjære, vakre
elskende. Du er min nye flamme, Havana, og du er i en elendig forfatning. Havana bæibi, du er lettkledd og vakker med en hud av tropesol. Ditt ansikt er preget av at det er 56 år siden revolusjonen. Havana, du er troløs og trofast og ja, det går virkelig an å bli forelsket i en by, min bykjæreste Havana.
Havana er snydens, pirrende og gal. Hun tar meg med ut på Malecons strandpromenade med ei flaske rom, gir meg noen kjølige kyss fra havet og hun lurer meg trill rundt. Havana tar cash under bordet og hun er strengt overvåket av sine lettere senile kommunistfedre, Fidel og Raol Castro. Havana lar meg puste tungt i fri eksos fra gamle amerikanske biler og hun vil ut og reise.

Havana er verdens fineste tropiske øy. Havana får sjelen til å ville ro ut sammen med det gamle havet og Ernest Hemingway. Havana er smykker av solnedganger og tre unge jenter som danser og synger på Malecon.
Havana er kommunisme som ikke følger med i timen. Havanas storebror, Cuba, er ikke det klasseløse samfunn, fuck Karl Marx og Lenin og Stalin. Havana og hennes store familier på to millioner har nesten de samme drømmene som oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Havanas lillesøster elsker sitt land og sin historie, men begge vil at øya skal ankre opp i nærheten av resten av verden. Storebror Cuba er et militærdiktatur, ikke glem det. Gramma er en av avisene som er statens talerør og den publikasjonen er verdt å lese fordi det som står der er sensurert propaganda.
Havana forteller om kriminalitet og fattigdom og ekstremt dekadanse, og mandag åpnet den internasjonale sigarfestivalen med Cohiba-mannfolk fra hele verden i dumme hatter og skjorter på hotell Nacional. Big business disse hersens fantastiske sigarene. Havana er en klisjé, jeg også. Havana, min kjære, du trenger hjelp og forståelse.

Cuba kan seile sin egen sjø, hvem bryr seg? Havana trenger ikke amerikansk Las Vegas-politikk. Havana trenger det meste. Også blues med stålstrenger - gitarer med stålstrenger er omtrent umulig å oppdrive - men via gode kontakter fikk Knut Reiersrud tak i tre, og det ble stuntkonsert. Take away-poesi også. Opphev handelsblokaden, nå!
Havanas introduserer forfatter Leonardo Padura Fuentes, les ham. Wendy Guerra også. Begge bosatt i byens hjerte og det bruker bokstaver fra skyggenes alfabet for å kritisere, påpeke og analysere Cubas nære historie og samtid.

Min kjære Havana er møkk lei gamle ismer- og menn. Havana forteller hun er nedslitt, skummel, raus, påtrengende, elskelig, sakte, hektisk, gammeldags og jeg sier hun har verdens fineste navn; Habana.

The Castros: Can you hear me: Che took a hell of a beating. Move on. Du også Obama. Hilsen