Habermas - et ambisiøst prosjekt

Habermas er opplysningsfilosofen som bygger inn feilslagene og irrasjonalitetene i det moderne prosjekt, skriver Erik Oddvar Eriksen i denne gennomgangen av Jürgen Habermas\' viktigste verk. Onsdag får Habermas overrakt Holbergprisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

JÜRGEN HABERMAS står bak det mest omfattende, ambisiøse og omdiskuterte samfunnsteoretiske prosjekt i det 20. århundre. Det er uovertruffent når det gjelder abstraksjonsnivå, integrasjonsevne, differensiering og rekkevidde. Det spenner fra handlings- og rasjonalitetsteori til ulike former samfunnsmessig integrasjon innenfor så vel som utenfor nasjonalstaten.

I sitt arbeid med å etablere grunnlaget for den kommunikative rasjonalitet har han trukket på moderne språkfilosofi så vel som på teorien om symbolsk formidlet interaksjon. Gjennom begreper om språklig kompetanse, gyldighetskrav og performative motsigelsesøker han å vise at visse typer av normative spørsmål kan avgjøres på en fornuftig måte. Selv om Habermas argumentasjon er liberal, kognitivistisk og formal så markerer han klar avstand til teorier som bygger på «opplyst egeninteresse». Sosiale bånd blir til i et gjensidig anerkjennelsesforhold som ikke kan gjøres rede for gjennom begreper som kontrakt og rasjonelt valg.

Allerede i sin avhandling om Schelling på i midten av 50-tallet formulerte Habermas ideen om at historisk urett bare kunne bedømmes gjennom en praksis som selv er herredømmefri. Etter hans bidrag til det store empiriske arbeid om student og politikk, kom hans habilitasjon tidlig på 60-tallet - det banebrytende studiet av strukturforvandlingen av offentligheten. Gjennom dette tiåret kom en rekke bidrag om politisk teori, om positivisme og om teknikk og vitenskap. Tidlig på 70-tallet kom det storeverket om erkjennelse og interesse og boka om legitimasjonsproblemer i seinkapitalismen. Begge stimulerte brede fagmiljøer - fra filosofer, hermeneutikere og psykologer til sosiologer og statsvitere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer