SUKSESSFORFATTER: Kader Abdolah har hatt suksess med boka «Huset ved moskeen». Nå har han skrevet romanbiografi om Nasser al-Din Shah.
Foto:Steinar Buholm/Dagbladet.
SUKSESSFORFATTER: Kader Abdolah har hatt suksess med boka «Huset ved moskeen». Nå har han skrevet romanbiografi om Nasser al-Din Shah. Foto:Steinar Buholm/Dagbladet.Vis mer

Hadde 230 koner og en tykk liten gutt som kjæledegge

Mange kuriositeter og mye godt stoff i romanbiografi om iransk Shah.

ANMELDELSE: Nasser al-Din Shah: Den mest berømte av kongene fra den persiske Quajar-familien. Han kom til makten i 1848, da var han bare sytten, og ble snikmyrdet nesten femti år seiere av en revolusjonær. Shahen var en selsom skikkelse; tyrann og foregangsmann, poet og fotograf.

«Kongen» er en romanbiografi over denne mannen, som hadde et harem på 230 koner, forøvrig småtterier i forhold til farens 1200.

Han hadde en tykk liten gutt som kjæledegge. Han var den første moderne persiske monark som reiste til Europa. Og han var den første persiske konge som utgav sine dagbøker.

Mye godt stoff
Kader Abdolah, forfatteren av boksuksessen «Huset ved moskeen», har med andre ord hatt nok av skriftlig materialet å ta av til denne boka. Ta så med at Abdolahs tippoldefar var vesir under Nasser. Vesiren - en slags statsminister - gis forøvrig en svært så heltmodig rolle i denne boka, som gir et innblikk i det politiske spillet rundt midten av 1800-tallet.

Hadde 230 koner og en tykk liten gutt som kjæledegge

Shahen hadde det ikke enkelt, skal vi tro «Kongen». Han var presset av sin dominerende mor, hvis eneste mål var å holde på den eneveldige kongemakten.

Og av den fremskrittsvennlige vesiren, som så at det engang så mektige persiske riket trengte forandringer både i styresett og teknologi for å overleve. Samtidig krevde unge revolusjonære, inspirert av den franske revolusjonen og Marx, mer makt til folket. De søkte støtte hos de mektige Ayatollahene.

Prosaisk fatwa
Av bokas mange kuriositeter får vi vite den nokså prosaiske bakgrunnen for fatwaen mot tobakk.

Det var slett ikke religiøst, men en politisk protest mot britenes dominans i den iranske tobakksindustrien. For storpolitisk var1800-tallets Iran kun en kasteball mellom Russland i nord, India i vest, og ikke minst britene. Sistnevnte var ute etter den seige sorte tjæren som piplet opp av jorda sør i landet. Bare britene visste at tjæren var lik gull i den begynnende industrielle revolusjon.

Det er med andre ord mye godt stoff i denne boka, der Abdulah tegner et bilde av en fantastiskskikkelse. Tonen er nokså dempet, knapp i språket og lettlest.

Til tross for de mange eksotiske innslagene, mangler det likevel temperatur i boka. Det er som om Abdolah har skrevet i svart/hvitt, og ikke riktig får fram fargene i denne tusen og en natt-aktige fortellingen.