KRIMMILLIONÆR: Tom Egeland begynte ikke å tjene store summer på bøkene sine før etter nesten 20 år. Nå drar han inn mellom tre og fire millioner kroner i året, og har råd til å kjøre Ferrari. Foto: Håkon Eikesdal
KRIMMILLIONÆR: Tom Egeland begynte ikke å tjene store summer på bøkene sine før etter nesten 20 år. Nå drar han inn mellom tre og fire millioner kroner i året, og har råd til å kjøre Ferrari. Foto: Håkon EikesdalVis mer

- Hadde ambisjonen min vært å bli styrtrik, ville jeg blitt børsmegler

Møt to forfattermillionærer, og to som har lært seg å leve på ingenting.

- Økonomisk sett har det i mange år vært svært vanskelig å være forfatter. Jeg har følt en slags skam over å ha valgt noe «så dumt». Det er lett å føle at man burde gjort noe annet, sier Merethe Lindstrøm til Dagbladet.

Det er bare to måneder siden hun fikk Nordisk Råds litteraturpris — en av de aller høyeste utmerkelsene en norsk forfatter kan få.

Vinnerboka, «Dager i stillhetens historie», har fått strålende kritikker, men det har også de fleste andre bøkene hun har utgitt. Anerkjent, kritikerrost, prisvinnende — hun er en forfatter som har lykkes, i mange målestokker. Men det synes ikke på selvangivelsen. De siste fem årene har hun i gjennomsnitt hatt en inntekt på 200.000 kroner, før skatt. Omkring tre fjerdedeler av dette er ulike arbeidsstipend.

Inntekten plasserer Merethe Lindstrøm like under gjennomsnittet for norske forfattere, ifølge levekårsundersøkelsen for kunstnere fra 2008. I snitt tjente de 216.000 kroner på skrivingen.

BARE FORFATTER: Anne Oterholm har fått god tid til å være forfatter etter at hun gikk av som leder i forfatterforeningen tidligere i år. Da sa hun samtidig farvel til en årslønn på 500.000 kroner. Foto: John Terje Pedersen
BARE FORFATTER: Anne Oterholm har fått god tid til å være forfatter etter at hun gikk av som leder i forfatterforeningen tidligere i år. Da sa hun samtidig farvel til en årslønn på 500.000 kroner. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

I forkant av årets litteraturfestival på Lillehammer, som i år har temaet «Penger», har vi møtt forfattere med høyst ulike plasseringer på den økonomiske skalaen. Vi ville finne ut hva norske forfattere egentlig tenker om penger og salg. Og hva skal til for å trekke vinnerloddet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er rart at det har blitt en slik eksplosjon av kunstnere. Hvorfor vil alle bli det, når kunstnernes lønnsutvikling over flere år har vært langt lavere enn for andre yrkesgrupper? spør Anne Oterholm, og svarer selv:

- Man tror ikke helt at det gjelder for en selv. Og alle kan vinne det loddet.

Selv har hun nettopp takket farvel til jobben som leder i Forfatterforeningen, etter sju år med en halv million i årsinntekt. Et arbeidsstipend på 200.000 kroner i året i tre år framover vil lette overgangen til bare å være forfatter.

SKRYTEHYLLA: Jostein Gaarder tjener 2,5 millioner kroner i året, hovedsakelig på utenlandssalg. Denne bokhylla hjemme på Vindern inneholder kun ulike oversettelser av bøkene hans. Foto: Steinar Buholm
SKRYTEHYLLA: Jostein Gaarder tjener 2,5 millioner kroner i året, hovedsakelig på utenlandssalg. Denne bokhylla hjemme på Vindern inneholder kun ulike oversettelser av bøkene hans. Foto: Steinar Buholm Vis mer

- Det gjelder å ikke bruke penger. Slik har jeg alltid levd, sier Oterholm.

Hun har forberedt seg godt til denne perioden. Hun har betalt ned alt lån og kjøpt seg større leilighet — en liten treroms i første etasje i en bygård på Torshov i Oslo. Her bor hun sammen med to tenåringssønner. Det minste soverommet er hennes. Der har hun akkurat plass til en seng og et skrivebord. Kjøkkenet benyttes også som skrivestue, men akkurat nå er det papirene til selvangivelsen som opptar kjøkkenbordet.

- Det er ikke mangelen på penger som er slitsom, men tanken på at du kan få enda mindre. Den usikkerheten, det å plutselig kunne stå uten noe. Du kan ha det slik når du er 25, kanskje 35, men kan du det når du er 55? Jeg tror usikkerheten er det verste, sier Oterholm.

- Min yngste sønn, som er 15, har sagt til meg: «Du vet det, mamma, at det er jeg som skal ta vare på deg når du er gammel», sier hun og ler.

OPPTUR: Merethe Lindstrøm har hatt dårlig råd så lenge at hun vurderte å legge skrivingen på hylla etter at hun skrev ferdig «Dager i stillhetens historie» i fjor. Men så fikk hun Nordisk Råds litteraturpris. Foto: John Terje Pedersen
OPPTUR: Merethe Lindstrøm har hatt dårlig råd så lenge at hun vurderte å legge skrivingen på hylla etter at hun skrev ferdig «Dager i stillhetens historie» i fjor. Men så fikk hun Nordisk Råds litteraturpris. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Hennes siste bok solgte like oppunder 2000 eksemplarer, hvorav halvparten går til innkjøpsordningen for bibliotekene.

- Jeg er ikke opptatt av å selge mye. Men det er ikke sånn at jeg gir blaffen. Jeg synes ikke det holder å selge bare de 1000 eksemplarene til bibliotekene, sier Oterholm.

- Hvor stor er sjansen for å bli rik?

- Da bør du nok skrive krim. En del forfattere kan tjene godt i noen år, men så går det nedover igjen. Selv etter at du er såkalt etablert som forfatter, har du ingen garanti for at du vil opprettholde inntekten, sier hun.

Noen få vinnerlodd finnes, riktignok. Et av dem trakk Jostein Gaarder for 20 år siden, og premien innkasserer han fortsatt.

- Jeg har absolutt aldri valgt å bli millionær. Men det ble jeg, så det sto etter! Det var som et eventyr, sier Gaarder, mens han ønsker velkommen til sin enorme mursteinsvilla på vestkanten i Oslo.

Den er på «sånn omtrent 400 kvadrat», han vet ikke helt. Og han synes det er litt flaut å svare bekreftende på at det bare er han og kona Siri Dannevig som bor der. Men han viser gjerne fram det moderne kjøkkenet, som han synes er «ren luksus», og stua, der han pleier å more seg med å fortelle nye gjester at han planlegger å bygge ut litt.

- «For å få litt mer gulvplass», sier jeg. Da ser jeg at de tenker: «Er denne mannen helt sprø?», sier han og ler godt.

Å være på besøk hos Gaarder er litt som å treffe en lottomillionær. Han legger ikke skjul på at han synes det er stas å være bestselgerforfatter. Samtidig kom pengestrømmen svært overraskende på ham.

- Da jeg begynte å skrive bøker, hadde jeg overhodet ikke noe ønske om at det jeg skrev skulle gi noen inntekt, sier Gaarder, som jobbet som filosofilærer ved Fana Folkehøgskole inntil han fikk sitt litterære gjennombrudd med «Kabalmysteriet» i 1990.

- Heller ikke da trodde jeg det skulle bli et levebrød. Men jeg tok et års permisjon for å skrive «Sofies verden». Jeg sa til Siri: «Denne boka vil jeg ikke tjene noe på, den er for sær». Da sa hun: «Skriv fort!». Og det gjorde jeg, jeg brukte vel tre måneder, sier han.

«Sofies verden» er oversatt til 60 språk og har solgt i over 40 millioner eksemplarer, foreløpig. Boka utgis fortsatt i nye utgaver verden over. Utenlandssalget av den og de andre bøkene hans sørger for hoveddelen av Gaarders inntekter, som nå ligger på rundt 2,5 millioner kroner i året. Det til tross for at han nettopp utga sin første bok på fire år. Noe av inntekten bruker Gaarder på den årlige Sofieprisen, en internasjonal miljø- og utviklingspris på 100.000 dollar, som han opprettet i 1997.

- Jeg har kanskje vært et eksempel på at det går an å tjene penger også på annet enn krim, sier Gaarder.

For det er mange norske forfattere som tjener godt, mener han. Gode rammeavtaler og statlige støtteordninger får mye av æren for det.

- Vi har bransjeavtalen, fastpris på bøker, mange stipendordninger, kopimidler og gode fagforeninger. Innkjøpsordningen gjorde at jeg lettere fikk utgitt min første bok. Jeg fikk også statens etableringsstipend to ganger, og det ga selvtillit. Det er ikke tilfeldig at vi har en blomstrende litteratur i Norge i dag, sier han.

- Er det nok å skrive godt, for å kunne leve av å være forfatter?

- Jeg tror at god og viktig litteratur vil nå ut i kraft av seg selv, sier han, men korrigerer seg selv straks:

- Det finnes eksempler på glitrende forfatterskap som ikke har nådd langt ut, simpelthen fordi de er for krevende. Tor Ulven er et eksempel. Da kan du snakke om at noen velger å være litterære, sier han med henvising til debatten han skal delta i under littera8turfestivalen på Lillehammer.

Den har tittelen «Vil du bli millionær eller forbli litterær?». Her skal han diskutere forfatterøkonomi med kollegene Anne Oterholm, Anne B. Ragde, Tomas Espedal og programleder Arve Juritzen.

En som også tilhører gruppa norske forfattermillionærer, er Tom Egeland. Han tjener mellom tre og fire millioner i året, ifølge skattelistene. Noe av inntektene kommer fra arbeid som bokanmelder, spaltist og lignende, men det meste skyldes hans bestselgende krimromaner. Den siste, «Nostradamus testamente», kom nylig ut med et førsteopplag på 50.000 eksemplarer. Men Tom Egeland var forfatter i nesten 20 år før han så de store summene.

- Hadde ambisjonen min vært å bli styrtrik, ville jeg blitt børsmegler, sier Egeland, som var nyhetssjef i TV 2 inntil han ble forfatter på fulltid i 2006 — 18 år og seks bøker etter at han debuterte med grøsseren «Stien mot fortiden».

- Det ville være hyklersk av meg å påstå at jeg ikke setter pris på å tjene godt. God inntekt gir deg økonomisk frihet og løfter en bør fra skuldrene dine. Derfor unner jeg mine forfatterkolleger å tjene mer penger enn de fleste faktisk gjør. Bare en håndfull norske forfattere er så heldige at vi kan leve godt av bøkene våre, sier Egeland, som også er styremedlem i forfatterforeningen.

- Markedsmekanismene i bokbransjen er ikke lett å skjønne seg på. Å skrive godt sikrer deg ikke nødvendigvis mange lesere. Det er litteraturhistorien full av eksempler på. Og selv dårlige bøker kan bli bestselgere. Det er også litteraturhistorien full av eksempler på. Forfattere er avhengig av en god porsjon flaks — og kanskje noe ubestemmelig og særegent, en eller annen X-faktor — for å slå gjennom, mener Egeland.

Merethe Lindstrøm kunne notere én bestselger, før hun fikk Nordisk Råds litteraturpris for «Dager i stillhetens historie» i år. I 1997 utga hun romanen «Stedfortrederen», som solgte godt i Norge og nærmere 30.000 eksemplarer i Tyskland.

- Jeg har lurt på om jeg havner litt mellom to stoler. På den ene siden er jeg blitt kalt forfatternes forfatter, samtidig som jeg har hatt én bok som har solgt noe mer, sier Lindstrøm, som de siste ti årene har solgt oppunder 2000 eksemplarer av hver bok, med ett unntak som nådde 3500.

Hun tror hun har Oslos billigste leie på et rekkehus, der hun bor sammen med mann og to av sine tre barn. Likevel har hun hatt det tøft økonomisk.

- Jeg har hatt stipend jevnlig, ellers ville jeg ikke klart det, sier hun.

- Har du tenkt at du burde skrive underholdningsbøker i stedet, for å tjene mer?

- Nei, da ville jeg skiftet fokus fra det jeg driver med. Jeg har aldri tenkt om en bok at «Dette kan bli den store bestselgeren». For — og dette er viktig — jeg er enig med dem som sier at man ikke skal tenke for mye på salg. Men når du har hatt så ekstremt dårlig økonomi lenge, blir det vanskelig ikke å gjøre det. «Stedfortrederen» er vel den av mine bøker som er mest utadvendt, og det kan hende den ble litt påvirket av at jeg var helt blakk da jeg skrev den, innrømmer hun.

Hun tenkte ikke på pengene da hun debuterte med novellesamling som 20-åring. Utover nittitallet ble det derimot trangt økonomisk. Hun opplevde at det ble vanskeligere å få bokhandlene til å prioritere bøkene hennes, samtidig som hun ble skilt og alenemor.

- Jeg hadde hatt småjobber ved siden av skrivingen, men først da begynte jeg å tenke at jeg burde studere noe. Fordi «Stedfortrederen» solgte så bra, droppet jeg det. Nå tenker jeg at det var dumt. Jeg fikk to barn til på 00-tallet, og jeg og min mann slet virkelig økonomisk.

Til slutt satte hun seg på skolebenken likevel. Hun ble ferdig med et høyskolestudium i medisinfag og en bachelor i akupunktur samtidig som hun leverte manus til «Dager i stillhetens historie» i fjor.

- Da vurderte jeg å legge skrivingen på hylla for å studere videre. Men så skjedde alt dette med boka, sier hun og smiler.

- Det er veldig flott at prisen kom akkurat nå, når jeg ikke bare trengte det økonomiske grunnlaget, men også en anerkjennelse i forhold til leserne. Å vite at man ikke bare er «Mammutsalg-fôr», sier hun.

«Dager i stillhetens historie» har ligget på bestselgerlista siden Merethe Lindstrøm fikk Nordisk Råds litteraturpris i mars, 29 år etter at hun utga sin aller første bok.

Denne artikkelen ble først publisert i Dagbladets bokekstra, som kom ut tirsdag 29. mai.