Det beste og verste menneskeheten har å by på, i løpet av én enkelt scene. Pluss karaoke. Foto: NRK
Det beste og verste menneskeheten har å by på, i løpet av én enkelt scene. Pluss karaoke. Foto: NRKVis mer

Recap: «Skam» sesong 4, episode 5

Hadde du ikke gåsehud allerede får du det i hvert fall nå!

Dette er hvorfor «Skam» rager høyere enn alle andre norske tv-serier.

OBS: SPOILERNE I DENNE RECAPEN HAR IKKE HAVNET I SPAMFILTERET.

LØRDAG 09:58

Sana ber, mens minner fra gårsdagen siver inn i det mentale bønnerommet hennes. Glimt av Yousef. Av basketspilling. Av Yousef. Av blomster som plukkes. Av Yousef. Av smilet hans.

I går sa hun at å be ga henne ro og klarhet i en kaotisk hverdag, ro til å huske på hva som virkelig betyr noe, og til å sette alt i en større sammenheng. Har Yousef blitt en del av dette ankerpunktet nå? Eller er han flere og flere av de hundrevis av tankene som utgjør kaoset? Eller er han kanskje litt av begge deler, i en glidende og stadig skiftende overgang?

Hvis du vil ha mindre kaotisk hverdag, Sana, har du vurdert å begynne med å rydde rommet ditt? Foto: NRK Vis mer

Brått er vi tilbake til livets mer verdslige bestanddeler, der Sana sitter på macen. «Why can't a muslim marry a non-muslim?» skriver hun i søkefeltet.

Det finnes noen spørsmål som selv ikke Vårherre kan gi tilfredsstillende svar på, og da er det godt å ha Google.

Forslag til neste Google-søk: How to not Google everything, but talk to people instead. Foto: NRK Vis mer

Hun blir avbrutt av at Elias kommer hjem, og morens bekymrede spørsmål om hvor han har vært. Han sier han har sovet hos Yousef, men hun så jo Yousef med Sana i går kveld, og ikke si herregud til henne, og hvor har du vært i natt, og så lenge du bor i dette huset følger han deres regler, og han har dessuten et ansvar for å være et forbilde for søsteren sin, og er det noe mellom henne og Yousef, egentlig?

Elias sier at hun må begynne å stole mer på barna sine.

«Herregud.»

MANDAG 13:23

Ute i skolegården forteller Noora om hvordan det gikk lørdag morgen da Elias våknet, og Eskild utviste en blanding av omsorg og flørting i et forsøk på å konvertere den bakfulle og forvirrede stakkaren. Som svarte med å kaste opp på misjonæren sin.

Jenteklyngen de går mot kommer mer og mer i fokus, og høylytt fnis og latter fra både Vilde, Eva og Pepsi Max-jenter kan tyde på at de en gang så bitre fiendene har funnet en felles plattform for gjensidig integrering? Joda, de har vært ute og rullet i helgen, mens Noora og Sana gikk over Grønland.

«Har du lagt merke til at vi har begynt å kle oss helt likt? Nesten så man skulle tro noen prøvde å skape en tematisk sammenheng mellom oss.» Foto: NRK Vis mer

De prater lenge og usammenhengende om hooking med vilkårlige gutter og andre forsøstrende aktiviteter, og så går praten over til den kommende karaokefesten på Syng på fredag. Noora og Sana har ikke hørt om dette. De har ikke hørt om Facebook-gruppen til bussen engang. Ooops, Sara hadde visst glemt å adde akkurat dem i gruppa. Sånn uflaks.

«Hm, unnskyld meg et øyeblikk, jeg må bare hale ut tiden mens jeg leter på telefonen min etter en passende unnskyldning.» Foto: NRK Vis mer

Sanas varsellamper begynner å lyse. Ikke bare blir hun akutt bevisst på hvor skjørt grunnlag hennes posisjon som bussjef er tuftet på, men også at det muligens er et aldri så lite statskupp i gjære. Er hun i ferd med å bli skvist ut av sin egen buss? De er jo allerede i mindretall ved å slippe disse jentene inn, og hvem vet om vi kan stole på dem, der de sprader rundt som om de eier skolegården, med sine skinnjakker og mysende øyne og armer i kors og alt annet som gjør dem annerledes fra oss. Ligger det en større agenda bak fredagens rulling? Prøver de å snik-pepsimaxifisere jentene våre?!

I MELLOMTIDEN, PÅ INTERNETT

Sana klarer ikke la dette ligge etter skoletid, og sender ut følere hos Eva og J-Chris om hva som er sagt om bussen i helgen. Hun får ikke napp hos noen av dem. Eva mener det ikke ble snakket om. Chris var full.

TIRSDAG 10:01

Fra vinduet i trappen har Sana både utsikt over Sara i skolegården og Facebook-gruppen til bussen.

«Du måtte overtale oss til å ta innklippsbilde-statist som valgfag, Mette? Vi kunne hatt ballspill nå.» Foto: NRK Vis mer

Hun går gjennom gamle kommentarer, og blir konspiratorisk. Prøvde Sara å skjule noe for dem? Hun har en dårlig følelse. «Hvis du tenker på det, så kan de jentene bare kuppe hele bussen og kaste oss av. Det er jo de som betaler for den.»

«Jeg tror ikke de er så psycho», sier Noora, et aldri så lite stikk til Sanas småparanoide verdensanskuelse. Men Sana har allerede gått videre i resonnementet, og lurer på hvorfor Sara ikke har satt henne i kopi på busskontrakten.

«Følg med nå, hvis jeg lukker øynene så ser jeg bare ut som en rød munn på veggen.» Foto: NRK Vis mer

«Åssen har du liksom klart å få disse russegreiene til å bli så innmari viktig for deg, a?» lurer Noora.

Fordi det handler om kontroll, det handler om å ikke la andre vinne definisjonsmakten på hvem man er og hva man er i stand til, det handler om å være en del av noe større, føle tilhørighet, det handler om å vise at man «klarer å ha norske venninner og samtidig være meg selv».

Er ting hun kanskje kunne ha sagt.

I stedet velger hun å konfrontere, for der Noora taklet skolegårdens krigssone ved å trekke hodet inn i skallet sitt, og Isak tok på seg hettegenser og en breial arroganse som beskyttende rustning, er vår ofte kamuflasjekledte heltinne overbevist om at angrep er det beste forsvar, og at det er bedre å ha piggene ute fra starten av, sånn at ingen andre klarer å ta innersvingen på deg.

Panserkrysseren Sana posisjonerer seg foran Sara og ber om en prat, til rare blikk og fnis fra Saras venninner. Hadde man vært paranoid anlagt kunne man trodd de akkurat snakket om Sana. «Hva skjer med kontrakten med bussen?» spør hun.

Sara mener hun sendte den.

«Kontrakten? Jo....hm, skalvise...» *googler febrilsk «How to make up russebuss contract excuses»*. Foto: NRK Vis mer

«Nei. Kanskje du glemte det? På samme måte som du "glemte" å adde meg og Noora på buss-siden?»

Hun lager ikke anførselstegn med henda når hun sier «glemte», men hun kunne like gjerne gjort det. Kanonene er siktet inn. Klare til å fyre av.

«Kanskje den har havnet i spam-filteret?»

Sana sjekker mailen mens hun sender henne et bitch-please-spamfilter-ikke-gi-meg-spamfilter-jeg-fant-opp-spamfilter-unnskyldningen-blikk, men joda, der lå den, gitt.

Så bra. Panserkrysseren avventer å åpne ild.

Sara ber om unnskyldning. Hun mener ikke å ta over, det er bare at hun er så veldig vant til å være bussjef selv. Men det blir gøy på Syng på fredag, da! Så får man spleiset disse bussene litt mer sammen.

Avblås angrepet. Falsk alarm.

TORSDAG 15:43

Sana kommer hjem fra skolen, og oppdager at mor snoker på rommet. Hun drar en overraskende troverdig dekkhistorie om at hun leter etter det grønne sjalet sitt, men Sana kjøper den i så liten grad at hun slår over på arabisk, og mor legger seg langflat. Hun bare lurer på hva som skjer i datterens liv.

«Å hei, Sana, jeg bare...hm, to sekunder, jeg må bare hente mobilen min for å lete etter en unnskyldning der, og jeg vil bare ha full kontroller over livet ditt fordi jeg elsker deg, og har du sjekket spamfilteret forresten?» Foto: NRK Vis mer

Sana, på sin side, er krenket over manglende tillit. «Hvorfor kan du ikke bare stole på at jeg har venninner som er bra mennesker?»

«Du vet veldig godt at det norske samfunnet har veldig mye som ikke passer oss». Jada, mor, det har datteren din smertelig fått erfare i det siste, og mer skal det bli.

«Det er veldig mye i islam som ikke passer for oss også, som ikke passer for meg», svarer den norske, muslimske jenta, falt mellom alle stoler, fanget mellom to parallelle verdener.

Mor lurer på hvor dette kommer fra, og Sana sier at hun bare spør, for det må da være lov å spørre? «Jo, det er lov å spørre», svarer moren, uten å ha noen svar.

Så Sana gjør det man gjerne gjør når weltschmertzen blir for stor, og de mange identitetene man er trekker i alle retninger på en gang: hun spiller sinna-basket.

Dette er akkurat som i «Footloose» da Kevin Bacon sinnadanset ut sin frustrasjon fordi pastoren forbød dansing, bare med en basketball i stedet, pluss at her er det bacon som er forbudt. Foto: NRK Vis mer

Elias dukker opp, og søskenparet spiller mens de bonder over begge å ha kranglet med moren. Så spør han om Yousef, og Sana later som ingenting og bare "åja, kremt, han bare fulgte meg hjem fra Noora.» Storebror ser selvsagt rett gjennom det.

«Du liker ham, du.»

Så sitter de på husken og snakker om gutten med panneluggen. Sana lufter sin skuffelse over at han ikke er muslim, men Elias har et litt annet syn på det. I motsetning til mange troende de kjenner, som bare har det i kjeften, men drikker, stjeler og gjør hærverk, så oppfører Yousef seg faktisk som en muslim. Da spiller det vel ingen rolle om han tror på Allah eller ikke?

Når du knapt tør å bevege deg i husken fordi du er livredd for å få dinglefart. Foto: NRK Vis mer

Og bare for å sementere en gang for alle at skamiverset er fylt av de mest velartikulerte, reflekterte ungdommene siden «Dawson's Creek» (bare med mindre selvmedlidenhet), så tar han moren i forsvar også, for hun vil jo bare det beste for dem. «Bare at hun er født i et helt annet land, i en helt annen tid. Hun vet ikke hvordan det er å være oss.»

Han ber henne slutte å være så trist i ansiktet. «For du vet, når du er trist, så er jeg også trist», sier han, og så smelter hjertene våre synkront.

Hun forteller om festen i morgen, og han blir først virkelig interessert da han får høre at venninnene kommer. Hun ber ham ta med Yousef.

FREDAG 20:39

Det er sol i luften, øl i glasset (for alle født før 12. mai 1999, i hvert fall) og karaoke på lydsporet. Vi er nede ved Akerselva, på Syng, Oslos mest episke karaokebar. Noora smiler og ler, Sana ser ut som en million dollars, J-Chris prøver å hustle kroner og øre ut av Eva for ølen hun kjøpte, og mens en jente hopper over alle sangene hun egentlig behersker til fordel for å lage et illevarslende/-lydende jærtegn med ABBAs «The Winner Takes It All», forteller Eskild sin versjon av det «romantiske» møtet med Elias.

«Og da han så meg så spydde han over hele meg. Mamma sier forresten at jeg er dårlig på å ta hint, hva tror dere hun mente med det?» Foto: NRK Vis mer

Alle er der. Alle, bortsett fra Elias og Yousef.

Sana purrer på dem, mens Even tar mikrofonen og setter i gang med en sjelfull tolkning av John Lennons «Imagine». Rommet samler seg rundt og lytter.

Så kommer Yousef, Elias, Mikael og gutta inn. Sana smiler, hun har helt glemt historikken mellom dem og Even.

Men det har ikke Even. «Imagine there's no countries», synger han, før han oppdager hvem som kom inn døren. Han sporer av, og det tynne karaokekompet spiller alene.

Foto: NRK Vis mer

Men Isak værer situasjonen, og i en gest som står fjellstøtt sammen med Jonas' inkluderende kebabspising og alle de andre små, men store, handlingene i denne serien som viser hvor lett det egentlig er å gjøre verden til et bedre sted, og som minner oss på at ingen egentlig er alene, går han opp til scenen og bærer fram Evens forstummede røst med sin egen, sprukne sangstemme.

Nothing to kill or die for

And no religion, too.

Så stemmer Jonas og gutta i, og hvis du ikke har gåsehud allerede får du det i hvert fall da først jentene, og så resten av lokalet, hiver seg på.

You may say I'm a dreamer

But I'm not the only one

I hope some day you'll join us

And the world will be as one

Foto: NRK Vis mer

Strofene over er som en kommentar til hele scenen som utspiller seg, og til «Skam» generelt. Kynikere må gjerne avfeie det som naivt, på grensen til banalt, å tro at litt allsang og kumbaya-stemning gjør verden til et bedre sted (selv om de da åpenbart ALDRI har vært på Syng. Karaoke er både sjelens speil og prozac i lydformat, skal jeg si dere.), men det er akkurat like banalt – bare med destruktivt fortegn – å behandle hele tilværelsen som en slagmark, å fremmed- og fiendtliggjøre annerledeshet snarere enn å forsøke å forstå den, å fokusere på forskjellene heller enn det vi har felles. Vi bestemmer selv hva som skal være historien om vårt liv, vår tid, våre verdier. Og måten vi velger å definere virkeligheten på har en tendens til å bli en selvoppfyllende profeti. Konstaterer du at verden er en slagmark blir den det, og lever du som om alt er love er du et skritt nærmere at det blir det. Det er opp til deg om du vil «være den forandringen du ønsker å se i verden», eller om «alle er din fiende inntil det motsatte er bevist».

Til info er ett av sitatene over hentet fra fredsprisvinneren Gandhi, det andre fra Espen Eckbo-karakteren Rhino Thue. Prøv å gjette hvem som sa hva.

Men verden har dessverre fortsatt en del forbedringspotensial når det kommer til ting som dette, og selv om idyllen får vare sangen ut (Sana får til og med et unnskyld på SMS fra moren), tar det ikke lang tid før alt – og da mener jeg alt – går til helvete, av de gode, gamle grunnene: at man ikke snakker med hverandre, at man mistror hverandre, lar sine egne frustrasjoner gå ut over andre, eller at man trekker feilaktige konklusjoner på sviktende grunnlag.

Først kommer Noora bort, rystet over nettop å ha fått vite at William har fått seg ny kjæreste, og enda mer rystet over at Sana tydeligvis var klar over det. Hun opplever det som et dobbelt svik, at Sana visste dette under samtalen de hadde forrige uke, men lot som ingenting. Sana har ikke noe godt svar.

Så løper de ut da Yousef kommer og forteller at Elias er i bråk. De blir møtt av et fullt møljeslagsmål mellom Elias' gjeng og Jonas, Mahdi og Magnus.

Foto: NRK Vis mer

Sana klarer å skille dem, før hun får øye på Isaks blodige og forslåtte fjes.

Foto: NRK Vis mer

Begge gjengene går hver sin vei, med Sana stående alene igjen. Det er først da hun oppdager sine egne, blodige hender.

Hun går inn på badet for å toe dem, men Syngs baderomsakustikk og lave toalettvegger gjør at det ikke bare er sangstrofer som lett slår mellom veggene der. Fra båsen ved siden av overhører hun spekulasjoner om hva som har skjedd, og hvorfor. Konklusjoner trekkes. Det er fordi de er muslimer, og Isak er homofil. Og visstnok kalte Elias Sana for slave på bussvorset. Ikke rart hun er psycho.

Hun gjemmer seg bak døren mens jentene sjekker båsen hun er i. Nok en gang denne episoden står hun ved en terskel mellom to rom, nok en gang rygger hun unna fra en halvåpen dør og lytter til samtaler om henne, uten å ta del selv.

Foto: NRK Vis mer

Hun får høre at hun skal kickes ut av bussen. At hun visstnok kuppet bussjefposisjonen fra Vilde. At hun er en dårlig muslim som i det hele tatt vil være russ. Sanas verdener glir lenger og lenger fra hverandre, og fra henne. Hvis hun ikke er en god muslim, en god nordmann, en god venninne, en god datter, hvem er hun da?

På et eller annet vis er det stoiske uttrykket hennes mens hun tar inn alt dette, enda mer hjerteskjærende enn om hun skulle blitt rasende, eller knust.

Og vi, vi har fått slengt i fjeset både noe av det beste og verste menneskeheten har å by på, i løpet av én enkelt scene. Nå sitter vi igjen med granatsjokk og tusenmetersblikk og lurer på hvordan i helvete vi skal komme oss gjennom den toukers pausen til neste episode. Dette er hvorfor «Skam» rager høyere enn alle andre norske tv-serier.

Foto: NRK Vis mer

Sana brøyter seg skadeskutt gjennom folkemengden, men hun skal ikke rekke ut av slagmarken før hjertet hennes blør i hjel.

Foto: NRK Vis mer

Et siste bombenedslag, i form av Noora og Yousef kyssende på dansegulvet, blir nådestøtet.

Foto: NRK Vis mer

---

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3:

Sesong 4: