EINSTEIN: Lurte på mye rart, og fikk mange slags svar. Foto: NTB Scanpix
EINSTEIN: Lurte på mye rart, og fikk mange slags svar. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hadde Gud noe valg da han skapte meitemarken?

Og trenger den et eget spasenter?

Meninger

Respekt for livet, er det noe som heter, og dette har småjentene tatt bokstavelig. De har forbarmet seg over en meitemark, som har kommet krypende opp av jorda. Nå er den hentet over i et blikkfat fylt med jord, der den blir vartet opp etter alle kunstens regler. De forklarer at de har lagd et slags paradis til den. «Det er en spa,» sier de. Her har den badebasseng og gjørmebad, og så får den gress til mat. Det har ingen hensikt å forsøke å forklare dem at meitemarker verken liker gjennomvåt jord eller gress å spise. Når det gjelder omsorg, har denne meitemarken nådd høydepunktet i sitt forunderlige liv.

NYTTEDYR: Disse meitemarkene ender trolig som agn for ivrige abborfiskere. Slippes de løs i hagen, gjør de stor nytte for seg.
NYTTEDYR: Disse meitemarkene ender trolig som agn for ivrige abborfiskere. Slippes de løs i hagen, gjør de stor nytte for seg. Vis mer

Dagen etter plaskregner det, og meitemarken må reddes ut av det antatt helsebringende gjørmebadet. Selv spa kan det bli for mye av. Nå ser jentene at opptil flere meitemark har krøpet ut fra sine tunneler under jorda og opp til overflaten, der de ligger og bukter seg. Jeg spør om de vet hva som skjer hvis en meitemark blir delt i to. «Da blir det to marker,» svarer de i kor. Jeg sjekker på nettet og forteller jentene at det fins flere tusen forskjellige arter meitemark. I Norge har forskning de siste seks åra vist at 27 av dem er representert i Norge. Men det er bare én som har egen spa.

Jentene er - i likhet med meitemarkene - opptatt av været. De liker regnvær. Når jeg sjekker på yr og ser at det blir regn, jubler de. I likhet med barne-TV-figuren Peppa Gris elsker de å hoppe opp og ned i sølepytter. Dette er trolig en genetisk nedarvet lidenskap. Er det spådd regn, men det ikke slår til, blir de skuffet. De vet at yr ikke alltid er like pålitelig. Seksåringen spør: «Pappa, hvor mange dager har jeg levd når det ikke har blitt det været som er spådd?»

Hun er inne i en eksistensiell fase. «Hvorfor har noen funnet på ost?» spør hun. «Hvorfor fins det bøker?» Jeg blir svar skyldig. Jeg vet ikke engang hvorfor meitemarken fins, til glede for kjøkkenhager og markfiskere. Seksåringen legger ansiktet i enda dypere folder. «Hvorfor har Gud egentlig skapt kloden?» spør hun. Jeg kommer til å tenke på Albert Einstein. Han sa engang: «Det som virkelig interesserer meg, er om Gud hadde noe valg da han skapte verden».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook