KJEMPER OM «KRISTNE VERDIER»: den siste tida har det nærmest vært en konkurranse mellom Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) om å vise hvem som er mest opptatt av «kristne verdier», skriver Amanda Schei. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
KJEMPER OM «KRISTNE VERDIER»: den siste tida har det nærmest vært en konkurranse mellom Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) om å vise hvem som er mest opptatt av «kristne verdier», skriver Amanda Schei. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

KrF:

Hadde KrF styrt landet alene, hadde samfunnet vårt stått stille

At lederne av Norges to største partier nå gjør alt de kan for å tekkes et lite, fundamentalistisk parti, burde få flere til å reagere.

Kommentar

Det er merkelig det som skjer med norsk politikk nå. Ikke bare den åpenbare maktkampen innad i KrF, og den potensielle regjeringskrisa – men også desperasjonen som har kommet litt for tydelig fram hos både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, der det nærmest har blitt en konkurranse dem imellom om å vise hvem som er mest opptatt av «kristne verdier». En ting er å blande seg inn i hvilken politisk retning KrF skal gå i, noe annet er å legge seg på denne linja.

Norge er et relativt sekulært samfunn. De fleste er ikke spesielt religiøse, og religion blir sett på som en privatsak. De siste 20 åra er trenden færre medlemmer i Den norske kirke, og færre som oppgir at de tror på en gud. Kjell Ingolf Ropstad, nestleder og representant for den mest konservative fløyen i KrF, mener det er vi sekulære som utgjør den største trusselen mot kristne verdier. «Det er humanetikerne som er mot skolegudstjenester for eksempel,» sa han til Fædrelandsvennen i fjor.

Her er det nødvendig å påpeke at «skolegudstjeneste» ikke er en verdi! Såpass ærlige burde Krf-ere være at de innrømmer at det de egentlig ønsker er å opprettholde kristendommens kulturelle makt i Norge – som den religionen som i størst grad kan forkynne sitt budskap gjennom stat og skole. Hvis det var verdiene som betød noe, burde det være irrelevant om borgerne er personlig kristne eller ikke.

Dette er litt komplisert, for verdier som nestekjærlighet, toleranse, likeverd, ydmykhet og omsorg for de svake i samfunnet, som så sterkt påvirker europeisk kultur, er i stor grad frukter av kristen og humanistisk kultur gjennom 2000 år. Dette er verdier de fleste nordmenn verdsetter høyt, kristne så vel som sekulære.

Men for KrF er det ikke så enkelt. Det kan virke som om «kristne verdier» lett blir oversatt til spesifikke politiske saker som: motstand mot selvbestemt abort, motstand mot ekteskap for homofile, motstand mot aktiv dødshjelp, motstand mot liberalisering av ruspolitikk osv.

Har man andre meninger «truer» man altså kristne verdier. Det er både bakvendt og absurd. Det er dette partiet Høyre og Ap nå prøver å tekkes. Det burde få flere til å reagere. Særlig om Ap og Høyre har tenkt å la denne måten å tenke på få større innflytelse i egne partier.

Gahr Støre rykket denne uka ut i Vårt Land og forsvarte seg mot påstander om at Ap står for en «avkristning» av Norge. Det er tydeligvis en oppfatning blant kristenfolket i Agder. Han har den siste tida vært opptatt av å formidle at han selv er kristen og sier at han tror denne kristne kulturarven vil bli viktigere i åra som kommer. Han understreket i Vårt Land at Ap er «for trosopplæring og trosutøvelse – også gjennom tilrettelegging for julegudstjeneste og andre ritualer».

Erna Solberg har også sine svin på skogen. 11. oktober skrev hun et snodig blogginnlegg om at hun var mot diverse liberaliseringer innenfor bioteknologi og hun var snar til å hoppe på Ropstads utspill om å åpne for å forhandle om innstramminger i abortloven.

Politiske ideologier gir vanligvis ikke entydige svar på enkeltsaker. Det er bra – da er det mulig å tenke både nytt og fritt. Da blir man nødt til å reflektere seg fram til hva som vil være best for samfunnet, uten strenge dogmer som legger føringer. Hadde KrF styrt samfunnet alene hadde landet vårt stått stille.

Vi bør være skeptiske til for stor sammenblandingen mellom religion og politikk. Det kan føre til et slags lovforankret syn om hva sannhet er. Fundamentalisme er ikke nødvendigvis en konsekvens av å være religiøs. De fleste kristne i Norge stemmer på andre partier enn KrF. Og det er det en grunn til.