UTOPISK: Politikken blir meningsløs når den bygger på en virkelighet som ikke eksisterer, og direkte skadelig når den overvurderer seg selv, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge'
UTOPISK: Politikken blir meningsløs når den bygger på en virkelighet som ikke eksisterer, og direkte skadelig når den overvurderer seg selv, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge'Vis mer

Hadde loven fungert, kunne jeg støttet den

Det burde antakelig ikke være slik, men sex er til salgs. Inntil vi forholder oss til virkeligheten, vil vi aldri klare å minimere utfordringene knyttet til prostitusjon.

Meninger

Etter at jeg for noen uker siden, sammen med Unge Venstre og FpU, tok til orde for at sexkjøpsloven må fjernes, har det gradvis blitt tydelig for meg at dette er langt fra noen vanlig politisk debatt. Mange mener mye og inderlig. På Twitter og Facebook har jeg daglig blitt kontaktet av indignerte kvinner som vil overbevise meg om at sexkjøp ikke bare er et problem for den prostituerte, men for hele samfunnet.

Kanskje ikke så rart. Sex lar seg vanskelig løsrive fra følelser. Denne debatten er et godt eksempel på det. Det forklarer også hvorfor Agnes Ravatn i hennes lørdagskommentar i Dagbladet følte behov for å skrive følgende om meg og mine borgerlige kolleger: «Det er mulegens ein ufin hersketeknikk å kalle prinsipielle prostitusjonstilhengarar for jomfruer, men ein kunne bli frista til å tru at den unge, borgarlege garde har vore så opptekne med sin liberale, ideologiske politikk at dei aldri har rukke å finne ut kva sex er.»

Det er ikke alle forunt å oppleve at favorittskribenten til kjæresten din (true story) spekulerer i din seksuelle historikk. Viktigere enn hersketeknikker er likevel det premisset Ravatn og andre legger til grunn: Motstanderne av sexkjøpsloven synes prostitusjon er greit. De ser på sex som en vare, og på forbudet som et uakseptabelt inngrep i det frie markedet.

Misforståelsen er ikke totalt urimelig. Det finnes prinsipielle prostitusjonstilhengere. Men de representerer langt fra flertallet på borgerlig side. Selv mener jeg prostitusjon er dypt problematisk. Likevel vil jeg oppheve forbudet. Det er vanskelig å se på sex som en tjeneste som bør høre hjemme i markedet. Sex er noe helt annet enn å vaske leilighet eller fikse vasken. Sex er, i de aller fleste sammenhenger, uløselig knyttet til følelseslivet. Nettopp derfor vil de færreste av oss godta at prostitusjon er moralsk greit. Enten fordi penger er involvert, eller fordi det ligger i prostitusjonens natur at man ikke velger sexpartnere selv.

Selv om vi stadig leser om fornøyde sexarbeidere, er hovedhistorien (ifølge undersøkelser fra Fafo) at den lykkelige hora er i mindretall. Menneskesmuglede sexslaver er antakelig en enda mindre minoritet, men også en del av bildet. Norske rusmisbrukere likeså. De prostituerte er en svært sammensatt gruppe, men de aller fleste har det til felles at selv om de ikke er tvunget inn i prostitusjon, hadde de valgt noe bedre dersom de kunne.

Og, for å låne noen visdomsord fra indignerte kvinner på sosiale medier: Prostitusjon er ikke bare et problem for den enkelte prostituerte, den enkelte horekunden og hans familie - det er et problem for hele samfunnet. Den svarte økonomien, organiserte kriminaliteten og sosiale utryggheten følger alltid med på kjøpet.

Tilhengerne av sexkjøpsloven går imidlertid ofte lenger. De bebuder at sex utelukkende er meningsfulle opplevelser mellom mennesker som elsker hverandre. Og kanskje har de rett. Kanskje burde ikke prostitusjon eksistere i det hele tatt. Men virkeligheten er så mye mer enn slik den burde være. Virkeligheten er også norske kvinner som reiser til Gambia. Virkeligheten er også seksuelt frustrerte mennesker med nedsatt funksjonsevne. Virkeligheten er også eldre menn på tur til Thailand.

Sex - eller, mer presist - virkeligheten kan være vakker, inderlig og fylt av kjærlighet. Men den kan også være mørk, dyrisk og desperat. Og det er nettopp i denne avstanden mellom visjon og virkelighet min motstand mot loven kommer inn. Men når utopien sexkjøpsloven og dens tilhengere forkynner ikke henger sammen med virkeligheten, får det verre konsekvenser enn at loven ikke virker.

For prostitusjonen har ikke forsvunnet med sexkjøpsloven, den har bare endret karakter. Vi har fått litt færre gateprostituerte. Innemarkedet har vokst. Situasjonen for sexarbeidere har blitt mer utrygg. Politiet har gått fra å være en beskyttelsesfaktor, til å bli noe man må beskytte seg mot. Frykten for å bli tatt gjør at man aksepterer kunder man ikke ellers ville akseptert. Pro Senteret mener volden mot de prostituerte har økt.

Det er lett å sympatisere med Oslo-ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røslands bekymring rundt reversering av loven: At det vil gi et signal om at det er greit å kjøpe sex. Men da skulle man tro at signaleffekten av å innføre loven var det motsatte, og at det ville bety mindre prostitusjon. Det har ikke skjedd. Kan hende er det grunn til å moderere troen på lovverkets signaleffekt i et spørsmål som så til de grader påvirkes av instinkt og kultur. Hadde loven fungert, kunne jeg ha endt opp med å støtte den. Men den gjør ikke det. Det er forventet og forståelig.

Lovverket, forbudene og reguleringene er nemlig ikke, og skal heller ikke være, en sammenfatning av det rådende flertallets samfunnsmoral - et speil av våre felles referanser om hva som er rett og galt.

Hadde den vært det, ville det gitt mening med en lov om kvotering i alle styrer. Eller forbud mot burka. Eller utro ektefeller, for den saks skyld.

Loven er heller ikke en skalpell som skjærer ut det uønskede i samfunnet - den ondartede svulsten - og etterlater et friskere samfunn. Loven som virkemiddel likner mer en sløv tollekniv. Noen ganger effektiv. Andre ganger klønete og med utilsiktede konsekvenser. Som at den ender opp med å ramme dem den var ment å hjelpe.

Vi bør oppheve kriminaliseringen av sexkjøp. Vi bør lytte til FN, WHO, Amnesty International og Human Rights Watch som etter omfattende forskning har landet på at et forbud er feil svar på feil utfordring.

Men vi bør heller ikke tro at problemet er løst med reversering av loven. Nettopp vi som er tilhengere av reversering, har ansvaret for å finne troverdige svar på disse utfordringene.

Helsevesenet må stå klare for å kunne løse problemer knyttet til rus og sykdom. Politiet må kunne beskytte de prostituerte mot farlige bakmenn og kunder. Vi må ha et apparat som kan hjelpe kvinnene ut av prostitusjon.

Det er nyttig å diskutere hva sex egentlig er. Det er viktig å diskutere hva som er riktig og hva som er galt. Men politikken blir meningsløs når den bygger på en virkelighet som ikke eksisterer, og direkte skadelig når den overvurderer seg selv. Sexkjøpsloven er et godt eksempel på det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook