Aktuell på Tøyen: Espen Haavardsholm er glad i Munchs aulamotiver. Malerens forarbeid kan for tiden sees i utstillingen «Munchs laboratorium. Veien til Aulaen» i Munch-museet. Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
Aktuell på Tøyen: Espen Haavardsholm er glad i Munchs aulamotiver. Malerens forarbeid kan for tiden sees i utstillingen «Munchs laboratorium. Veien til Aulaen» i Munch-museet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Hadde Munch ikke vært maler, ville han endt opp på psykiatrisk institusjon

I romanen «Besøk på Ekely» møtes en gretten 80-årig maler, hans unge modell - og Haavardsholms egen mor.

Munch-roman. Edvard Munch er aktuell med museumskrig i Oslo, publikumssuksess i Paris - og i Espen Haavardsholms nye roman.

-Tenk at Edvard Munch er i stand til å kaste et byråd - fra graven!

Espen Haavardsholm sitter i Munch-museets kafé på Tøyen og skoggerler av nyheten om at Frp-Høyre-samarbeidet i Oslo er brutt på grunn av Lambda-striden.

Forfatteren har vært fascinert av maleren siden moren hang opp små Munch-motiver over barnesengen hans i København på slutten av førtitallet, og kjærligheten manifesterte seg for alvor da han som 18-åring så jazzlegenden Charles Mingus holde konsert foran Munchs motiver i Universitetsaulaen i Oslo.

Hans nye roman bygger på malerens siste år, og dikter rundt forholdet til en 60 år yngre modell.

-Munch er jo så rar mot slutten. Han blir en einstøing, isolerer seg på enorme Ekely med et kobbel gneldrende bikkjer. Hadde Munch ikke vært maler, ville han endt opp på psykiatrisk institusjon som søstera. Maleriet holdt ham oppe. Han døde ikke ung engang, selv om han eksperimenterte med den tidens sex, drugs and rock'n'roll: Bohemliv og absint.

I «Besøk på Ekely» møter vi Munch og hans siste modell Dorothy.

-Jeg ble fascinert av fortellingen jeg fant hos biografene: Det er mørke krigsår, 1942, et banner på Stortinget forkynner at «Tyskland seirer på alle fronter». Så kommer den naive, men intelligente og feministiske jenta og banker på Ekely. Munch begynner å male igjen og blomstrer opp som menneske.


Munch betror vennen Pola Gauguin at han har følelser for Dorothy. I brevkorrespondansen mellom modellen og maleren forteller den unge jusstudenten at hun drømmer om ham om natta. På dette tidspunktet er han 78 år og verdensberømt. De to diskuterer Ibsens dramaer, tonen er nær og personlig.

Skildringen av kjærlighetsforholdet mellom dem tar Haavardsholm på sin kappe.

-Men at det foregår noe emosjonelt mellom dem er helt sikkert.

Brevene Haavardsholm fordypet seg i på Munch-museet bød på en enorm overraskelse: Modellen han hadde lest så mye om viste seg å være en nær venninne av hans egen mor.

Dermed ble karakteren «hybelvenninnen» skrevet om for å likne mer på Kari, for øvrig en kvinne som har figurert i Haavardsholms ofte selvbiografiske forfatterskap også tidligere.

-Først gjenkjente jeg adressen: Lille Frogner Allé 8. I neste brev står det om hybelvenninnen Kari som vurderer å slutte på medisinstudiet. Det hørtes veldig ut som mora mi. Så ser jeg at Dorothy undertegner med kallenavnet Doffy.
 Hun er den Doffy jeg traff i min mors 70-årsdag.

Publisert i Dagbladets papirutgave 30.09.2011