SPILLER HELTEN: Frank Kjosås spiller Knut Haukelid. Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet
SPILLER HELTEN: Frank Kjosås spiller Knut Haukelid. Foto: Jacques Hvistendahl/ DagbladetVis mer

- Hadde neppe peiling på hvorfor tungtvann var så viktig

Krigshelt Knut Haukelid senket en ferje for å hindre at Hitler fikk det verdifulle tungtvannet. 14 sivile mistet livet.

(Dagbladet): I sjette og siste episode av NRK-suksessen «Kampen om tungtvannet» senkes jernbaneferja DF Hydro, i sabotasjeoppdraget som ble kalt «Tinnsjøaksjonen».

Det var Knut Haukelid, spilt av Frank Kjosås, som hadde ansvaret for aksjonen som kostet 14 nordmenn livet og stanset utsendelsen av tungtvannsrester til Tyskland. Serien om sabotasjeaksjonen setter stadig nye seerrekorder.

Uskyldige mistet livet - Jeg tror ikke Knut hadde spesielt store problemer med å utføre oppdraget, selv om sivile kunne miste livet. Det var en aksjon som måtte gjøres, de hadde også fått godkjenning fra Storbritannia og da var det bare å iverksette, sier Ivar Dyp Kraglund, amanuensis ved Hjemmefrontsmuseet.

- At uskyldige mistet livet var en uønsket men nødvendig bivirkning. Det var et større bilde her, fortsetter han. 

Tidligere har historien om «Tinnsjøaksjonen» blitt tonet ned fordi det kan skyggelegge heltebildet av tungtvannssabotørene. NRK har valgt å inkludere aksjonen i sin beretning.

- Selvfølgelig er senkingen av ferja med. Og det kommer klart fram hvor mange sivile liv som gikk tapt, sier regissør Per Olav Sørensen til Dagbladet.

INNSPILLING: Kjosås (midt i bildet) og de andre sabotørene under innspilling til tv-suksessen. Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet
INNSPILLING: Kjosås (midt i bildet) og de andre sabotørene under innspilling til tv-suksessen. Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet Vis mer

Kraglund ved Hjemmefrontmuseet tror Haukelid og de andre sabotørene gjorde sine moralske refleksjoner rundt oppdraget, hvor også fire tyske soldater døde.

- De tenkte nok over det, men vi må huske at dette var en krig som kostet 30 000 mennesker livet - hver dag. Sivile tap var en del av denne virkeligheten. De kan ha forsøkt å begrense uskyldige dødsfall så godt det gikk, men resultatet ble jo som det ble. I dag kaller vi det vel «collateral damage», sier han.

- Enestående mulighet «Tinnsjøaksjonen» fant sted 20. februar 1944, da de siste verdifulle tungtvannsdråpene skulle fraktes til Nazi-Tyskland. Dette ville de allierte forhindre, og ferja som fraktet det potente stoffet ble senket. Knut Haukelid ledet aksjonen.

- Det var en aksjon som ble regnet som veldig viktig. Det var en enestående mulighet til å få utført maksimal skade på tyskernes tungtvannsproduksjon og hindre at Hitler fikk et tilstrekkelig kvantum av dette stoffet, sier Kraglund videre.

Knut Haukelid og de andre sabotørene risikerte livet for å stanse tungtvannsproduksjonen på Rjukan. Aksjonene mot fabrikken var hasardiøse, og de allierte var villig til å la sivile menneskeliv gå tapt for å ødelegge de edle dråpene.

Kunne ingenting om tungtvannet Ivar Kraglund sier Haukelid visste neppe hva tungtvann er, eller hva stoffet er i stand til å gjøre.

- Knut hadde dengang neppe peiling på hvorfor akkurat dette stoffet var så viktig. Han stolte på den allierte ledelsen og deres beslutninger og utførte de oppdragene han fikk.

Haukelid ble født i Brooklyn i USA og studerte i Berlin sent på 30-tallet. Han mottok krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse, allerede i 1944. Tre år senere fikk han korset på nytt, som gjør ham til én av kun elleve personer som har fått utmerkelsen to ganger. 

- Hva slags person var han?

- Da vi møttes var han en gammel mann, men en tøffing, som jo blant annet fikk en rolle i heimevernet etter krigen. Han hadde vært ute ei vinternatt før, for å si det slik, forteller Kraglund.