HOVE: Robyn fikk Hovepublikumet til å danse og kline. Foto: Anders Grønneberg
HOVE: Robyn fikk Hovepublikumet til å danse og kline. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Hadde Robyn maur i tightsen, eller?

Robyn fikk Hove til å danse og kline.

KONSERT (HOVE): Det er få artister jeg unner popstjernetilværelsen mer enn Robyn.

Litt på grunn av barnestjerne-som-gikk-på-trynet-og-måtte-karre-seg-opp-på-egenhånd-mytologien, men mest på grunn av måten hun tilnærmer seg popmusikken på: Skamløst. Fryktløst. Alltid like fengende. 

Slik fremsto hun i Hove-regnet i går også.

Robyn kom sprettende inn på scenen til rytmene av «Fembot». Ikledd platformsko a la nittitallet og en stor, hvit pjuskegenser som fikk henne til å ligne mer på en overivrige duracell-kanin enn en av svenskenes største eksportartikler, gjorde hun det kjapt klart at dette ikke var konserten for de som ønsket å stå stille. 

Dama selv så ut til å ha maur i tightsen. Noen ganger kan man nesten mistenke henne for å lage musikk bare for å ha noe å danse til selv. 

Og da passet det jo ganske bra at kveldens første allsang kom til  «Dancing on my own», sånn cirka syv minutter inn i konserten. Deretter var det bare magisk.

Robyn har utviklet en helt egen låtskriverteknikk, låtene hennes er jublende melankolske elektropopperler, som regel sentrert rundt en du/jeg-problematikk. Nå gled de sømløst inn i hverandre, som om de tilhørte et eneste stort dj-sett.

De tre platene Robyn har gitt ut i løpet av det siste året, «Body Talk pt. 1-3» fusjonerte til en enhet.
Hun hadde stålkontroll over stemmen, rytmen og ikke minst publikum, som så ut som om de var villige til å selge sjela si for neste Robyn-strofe de kunne synge, danse eller kline til.

De hadde fått maur i tightsen de og.