Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Hadelands to hodepiner

Så blir de stående, disse tre: Innvandring, klima og oljepengebruk. Bare to av dem kommer til å plage en ny regjering, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

I dag satte forhandlerne fra regjeringspartiene og KrF seg rundt bordet på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland. Det er mye å krangle om, blant annet hvem som skal få rom med eget bad. Av 45 rom er bare 27 med egne bad. Delegasjonen spenger nok kapasiteten. Vil noen dele rom, eller vil de ta til takke med rommene med «historisk sus», men bad i korridoren?

DIREKTE: I dag startet regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Foto: Christian Roth Christensen. Video: NTB Vis mer

Konfliktsakene er tallrike, men akkurat som romfordelingen er de fleste av dem overkommelige. Selv abortsaken ser ut til å ende med at KrF i høyden må nøye seg med forbud mot fosterreduksjon, noe annet vil skape enorm motstand og koste KrF for mye i forhandlingene. Kjell Ingolf Ropstad snakket om en «historisk mulighet» til å endre abortloven i kampen om partiets retningsvalg i fjor høst. Det eneste historiske han får oppleve de neste ukene, er nok toalett på gangen. Etter sonderinger hvor partiene har pirket borti hverandres ømme punkter, og kjent etter hvor det gjør mest vondt, er de dømt til å lykkes. Som samme Ropstad sa til NRK Dagsnytt 18 før jul: han kjenner ikke til noen som har satt seg til regjeringsforhandlinger, og ikke lykkes.

Men med den politiske avstanden fra høyre fløy ytterst i Frp, til det røde sentrum i KrF, har en eventuell ny regjering sterke, innebygde motsetninger. To av dem kommer til å bli svært krevende for en ny flertallsregjering.

Egentlig skulle det ha vært tre. Innvandringspolitikk er blant de sakene som har størst sprengkraft i offentligheten. Så lenge Frp forhandler om regjeringsmakt vil det være et selvsagt hovedpunkt på dagsorden. Med innvandringsliberale Venstre og KrF på andre siden av forhandlingsbordet, skulle en tro det lå an til konflikt. Etter Venstres inntreden i regjeringen og budsjettenigheten i fjor høst ser det likevel ut til å ha løst seg. Eller skal vi si låst seg. De fire partiene holder hverandre fast i et slags innvandringspolitisk brytegrep. Enn så lenge gjør det at saken ikke plager samarbeidet.

Verre blir det med oljepengebruken. Her kommer KrF inn med sine kostbare ønsker om ny familiepolitikk på verst mulig tidspunkt. Som Dagens Næringsliv omtalte i dag: Etter 15 år med vekst er det slutt. 2018 går inn i historien som året da verdien av oljefondet falt. Etter en liten opptur, har også oljeprisen falt i det siste. En vanskelig bagasje som en eventuell ny regjering i mars må slepe med seg inn i arbeidet med budsjettet for 2020.

Det smakte nok godt med Erna Solbergs familie-fokus i nyttårstalen, og ønsket om flere barnefødsler. Men som Knut Arild Hareide var påpasselig med å kommentere etterpå: det gjenstår å se om bevilgningene kommer som kan gi lovnadene finansiell støtte.

FLERTALLSMAKT: Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad på Hadeland i dag. Foto: Lars Eivind Bones
FLERTALLSMAKT: Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad på Hadeland i dag. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Dette er ikke noe forbigående problem. Verdifallet i oljefondet markerer begynnelsen på en ny tid. Oljeinntektene er ikke lenger så store at fondet uansett vil vokse. Når det har blitt så stort, gir også svingninger i markedene større utslag. Fondet vokser ikke inn i himmelen. Erkjennelsen av dette vil prege debatten og politikkutformingen enda tydeligere i årene som kommer. Spennet mellom Frp’s nei til nye skatter og avgifter, og KrFs ja til 10 milliarder i økt skatt for å finansiere høyere barnetrygd, vil bare bli større.

Det samme vil klimaendringene. Fjorårets tørkesommer i Norge, hetebølger, flommer og naturkatastrofer over hele verden, FNs rapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming og klimatoppmøtet i Polen i desember, legger til sammen stort press på en ny regjering. Som det blir svært krevende å innfri. Ikke bare fordi klimakutt er vanskelig i seg selv, men fordi Frp motsetter seg nye avgifter som skal stimulere overgangen, og fordi Høyre nekter å røre oljeskatteregimet. Det vil være umulig for Venstre og KrF å kalle seg miljøpartier ved valget i 2021, uten å ha fått solide innrømmelser fra både Frp og Høyre på disse områdene. Også her vil motsetningen mellom partiene vokse seg sterkere de neste årene.

Selv om de lykkes i forhandlingene, vil Erna Solbergs sprikende flerpartiregjering kunne komme til å sprike enda mer i årene framover. Det skal godt gjøres å få de fire partiene til å framstå som en samlet enhet fram mot neste valg. Prosjektet blir mer og mer avhengig av det ene som virkelig binder dem sammen: statsminister Erna Solberg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.