Om Hadia Tajik får sette agendaen i Arbeiderpartiets arbeid i ruspolitikken, vil det utgjøre en betydelig brems på den gledelige utviklingen vi har sett de seinere åra, som nådde sitt høydepunkt med helseminister Bent Høies (H) oppfordring til partiet sitt om å gå inn for å avkriminalisere alle rusmidler etter modell fra Portugal. Det kan også bety at Ap gir opp å være en progressiv stemme i ruspolitikken.
I noen dager så det ut som om Ap ville konkurrere med Høyre om hvem som hadde den mest humane ruspolitikken. I Dagbladet ønsket Hadia Tajik det «gledelige initiativet» velkommen, og sa at hun «håper han får gjennomslag» i eget parti.
Men i NRK Ytring på søndag tok Tajik klar avstand fra Høies forslag om å slutte å bøtelegge rusbrukere. Unge voksne som «tøffer seg på fest med å røyke hasj» må fortsatt bli møtt med bøter, sa hun.
Det Tajik forsøker å gjøre, er å markedsføre partiet som humane overfor rusmisbrukere, men strenge overfor de ressurssterke som bruker rusmidler for å ha det gøy.
Skillet legitimeres ved at bøter antas å ha en større avskrekkende effekt overfor ressurssterke brukere. Det antas også at disse gruppene har en større påvirkning på andre. Du får mer lyst til å røyke hasj om den kule på skolen gjør det enn du får lyst til å røyke heroin på grunn av heroinisten i Brugata. Det passer også partiets profil å la de ressurssterke bære byrden ved kriminalisering, enn tunge rusmisbrukere, som gjerne ikke har noe annet valg.
Denne strategien har fungert så langt. Det er ikke noe folkekrav om å la folk få ruse seg i fred. Det er fortsatt flere stemmer å hente på å være hard i klypa overfor mennesker som ikke begrenser seg til vårt foretrukne rusmiddel, alkohol.
Resonnementer kan virke overbevisende, men mange år med erfaring viser at de ikke holder i møte med virkeligheten. Vi vet nå at trusselen om straff ikke påvirker hvor mange som bruker rusmidlene. Portugal er et av mange eksempler. Siden rusmidler ble avkriminalisert i 2001 har ikke rusbruken økt. De har færre rusbrukere enn i Norge.
Det er heller ikke slik at det er uten store kostnader å kriminalisere alle som ikke er tunge rusmisbrukere. Selv om 80–90 prosent av brukerne av ethvert rusmiddel ikke er avhengige eller misbrukere, betyr ikke det at de ikke får stor glede av, eller føler de trenger, ulike rusmidler.
Det betyr heller ikke at de kommer styrket ut av straffen de får om de blir tatt. Folk som blir tatt med brukerdoser med cannabis blir slengt på glattcella, får sitt hjem ransaket, billappen blir fratatt dem og barnevernet blir koblet inn.
Slike inngrep ødelegger folks liv og fjerner det største hinderet mot rusmisbruk, nemlig et meningsfullt liv fylt med folk som trenger deg.
Det er heller ikke slik at straffer er nødvendig for å hjelpe de som bruker andre rusmidler enn alkohol, slik Mina Gerhardsen i Actis ofte sier. Snarere virker faren for straff til å sementere utenforskap og heve terskelen for å be om hjelp. Unge som blir satt på ruskontrakt, hvor de må bevise sin rusfrihet ved jevnlige pisseprøver opplever å bli stemplet og skjøvet ut i kulda.
Å tvinge folk til å gjennomgå behandling de ikke er motivert for, er heller ikke oppskriften på å bli «frisk».
En av de største fordelene med avkriminaliseringen i Portugal var at det gjorde det enklere å få hjelp. Man trengte ikke lenger være redd for politiet. Avkriminalisering av rusmidler, slik Høie foreslår, vil hjelpe ressurssterke, så vel som ressurssvake.
Det er ikke for seint for progressive sosialdemokrater. Ap har enda ikke bestemt hvilken politikk de skal føre. En vei framover er å lytte til Thorvald Stoltenberg, som i flere år har tatt til orde for en mer human ruspolitikk. Han er kjent for å støtte heroinassistert behandling og for en politikk som møter rusmisbrukere med omsorg, ikke straff. Her har han fått gjennomslag i partiet.
Mindre kjent er det at han og sønnen til Jonas Gahr Støre, Magnus Støre, har tatt til orde for å gå et steg lenger enn Høie. I et intervju i VG i 2014 tok de til orde for å ta kontrollen over produksjon og distribusjon vekk fra kriminelle, slik vi gjorde med alkoholen da vi opprettet Vinmonopolet etter en mislykket forbudstid mellom 1916 og 27.
I likhet med dagens narkotikaforbud gjorde forbudet mot alkohol vanlige folk til kriminelle, om de smuglet, dreiv med hjemmebrenning eller løy på seg sykdom for å få alkoholen på resept.
I dag gjør vi det samme når vi forbyr andre rusmidler, selv om vi nå vet at det ikke forhindrer skadevirkningene av rusmidlene. Snarere er det uregulerte markeder, styrt av mafiagjenger og karteller, som koster samfunnet vårt enorme ressurser og som gjør det å ruse seg til en unødvendig farlig geskjeft.
Flere i Ap bør lytte til Thorvald Stoltenberg. Sosialdemokrater bør forstå verdien av å regulere markedet.