ÅRETS PLATE?  Hva mener du er årets beste plate. Mikael Wiehe eller kanskje noen andre. Si din mening i kommentarfeltet. 
Mikael Wiehe
ÅRETS PLATE? Hva mener du er årets beste plate. Mikael Wiehe eller kanskje noen andre. Si din mening i kommentarfeltet. Mikael WieheVis mer

Hæh? Mikael Wiehe på topp!?

Sjekk Dagbladet-anmeldernes 2009-favoritter.

||| Eirik Kydland:

1. Nils Økland: «Monograph»

Årets mest intense lytteopplevelse kommer fra hardingfelemusikkens førsteforvalter. En virkelig hardcore spellemannplate.

2. UGK: «UGK 4 Life»

Et mer enn verdig farvel til sørstatsrappens store pionerduo. Selvfølgelig noe ironisk at UGK først kommer på Dagbladets topp 30-liste med sitt avskjedsalbum, etter over 20 år i gamet.

3. Raekwon: «Only Built For Cuban Linx II»
Noen ganger er det faktisk verdt å vente i 14 år på et oppfølgeralbum. Raekwon forteller røverhistorier bedre enn noen annen rapper i år.

1. Son Volt: «American Central Dust»Skal innrømme at jeg langt på vei hadde avskrevet Jay Farrar etter noen lite fruktbare år i americanaørkenen. Desto mer gledelig å få ham tilbake, praktisk talt like bra som for 15 år siden.2. Girls: «Album»Referanseråning innen det utvidede indierockbegrepet er alltid gøy, spesielt når det kommer med både dybde og personlighet.3. Bill Callahan: «Sometimes I Wish We Were An Eagle»Årets aller beste plate i kategorien «relativt oversett». Spørsmålet er om Callahan har laget bedre plater enn dette, selv i Smog-tida.4. Jim O'Rourke: «The Visitor»Kompleks, komponert og orkestrert. Ett 38 minutter langt instrumentalspor. Og så ble det en slags popplate av det likevel!5. I Was A King: «I Was A King»My Bloody Teenage Dinosaur, selvsagt, men Frode Strømstads geni ligger i hvordan han gir disse kjente motivene fra indie- og støyrockkatalogen nye farger og skygger, tekstur og en ny, åpenbarende innramming. 6. Kråkesølv: «Trådnøsting»Du kan plukke fra hverandre Kråkesølv-soundet, litt Terje Nilsen her og litt Sonic Youth og Motorpsycho der, men ingen har skrudd sammen norsk rock på denne måten før. Originalt, friskt og dødelig sjarmerende.7. Doves: «Kingdom Of Rust»Stadig tiårets mest undervurderte britiske band.8. Tellusalie: «The Man Across The Fountain»Herlig ujevn, men i sum overveldende «dobbeltalbum», drøyt 40 år med alternativ country/folk-musikk av ymse slag absorbert og gjenskapt som stolt Østfold-rock.9. Wilco: «Wilco (The Album)»Jeff Tweedy & co løsnet på snippen, lot de mest sofistikerte avantgarderockfaktene ligge, og laget i stedet en feelgoodplate for å feire og nyte det faktum at de er et av verdens aller beste band.10. Alice in Chains: «Black Gives Way to Blue»Årets oppstandelse. Hvem hadde trodd man skulle bli rørt av en ny Alice in Chains-skive?
1. Son Volt: «American Central Dust»Skal innrømme at jeg langt på vei hadde avskrevet Jay Farrar etter noen lite fruktbare år i americanaørkenen. Desto mer gledelig å få ham tilbake, praktisk talt like bra som for 15 år siden.2. Girls: «Album»Referanseråning innen det utvidede indierockbegrepet er alltid gøy, spesielt når det kommer med både dybde og personlighet.3. Bill Callahan: «Sometimes I Wish We Were An Eagle»Årets aller beste plate i kategorien «relativt oversett». Spørsmålet er om Callahan har laget bedre plater enn dette, selv i Smog-tida.4. Jim O'Rourke: «The Visitor»Kompleks, komponert og orkestrert. Ett 38 minutter langt instrumentalspor. Og så ble det en slags popplate av det likevel!5. I Was A King: «I Was A King»My Bloody Teenage Dinosaur, selvsagt, men Frode Strømstads geni ligger i hvordan han gir disse kjente motivene fra indie- og støyrockkatalogen nye farger og skygger, tekstur og en ny, åpenbarende innramming. 6. Kråkesølv: «Trådnøsting»Du kan plukke fra hverandre Kråkesølv-soundet, litt Terje Nilsen her og litt Sonic Youth og Motorpsycho der, men ingen har skrudd sammen norsk rock på denne måten før. Originalt, friskt og dødelig sjarmerende.7. Doves: «Kingdom Of Rust»Stadig tiårets mest undervurderte britiske band.8. Tellusalie: «The Man Across The Fountain»Herlig ujevn, men i sum overveldende «dobbeltalbum», drøyt 40 år med alternativ country/folk-musikk av ymse slag absorbert og gjenskapt som stolt Østfold-rock.9. Wilco: «Wilco (The Album)»Jeff Tweedy & co løsnet på snippen, lot de mest sofistikerte avantgarderockfaktene ligge, og laget i stedet en feelgoodplate for å feire og nyte det faktum at de er et av verdens aller beste band.10. Alice in Chains: «Black Gives Way to Blue»Årets oppstandelse. Hvem hadde trodd man skulle bli rørt av en ny Alice in Chains-skive? Vis mer

4. John Olav Nilsen & Gjengen: «For sant til å være godt»
Bergensbandet som i løpet av et lite år gikk fra skranglete lokalfenomen til utsolgt Rockefeller. Årets norskspråklige rockesuksess!

1. Maxwell: «BLACKsummer's Night»I Maxwells varme, klare og mangefassetterte soulunivers skjer det fint lite annet enn dveling i rytmer, melodier og varme soultriks. Men trenger vi noe mer enn det, egentlig?2. Animal Collective: «Merriweather Post Pavilion»Det er kringlete, kronglete og komplisert, psydekelisk, sakralt og galimatias. Likevel har altså indieavantgarderne funnet en helt egen oppskrift på jubel anno 2009. 3. The-Dream: «Love VS Money»Aldri har vel et artistnavn vært mer treffende, «Love VS Money» er en følsom, hyperdansbar og superkommersiell r&b-drøm av en plate.4. Fever Ray: «Fever Ray»Karin Dreijer har skapt sin egen mytologi som dreier seg rundt underjordiske vesener, overnaturlige hendelser og dunkle, skumle, vakre melodier.5. Raekwon: «Only Built 4 Cubal Linx Pt. II»Pengene og livet står på spill når Raekwon følger opp rap noir-klassikeren « Only Built 4 Cubal Linx» fra 1995.6. Mos Def: «The Ecstatic»Nittitallslegenden og poeten Mos Def har levert et politisk manifest, en komprimert plate som med sine krigshistorier og midtøstenbeats får det til å gå gjennom marg og bein.7. Prefab Sprout: «Let's Change The World With Music»Syvende far i pophuset, genierklærte Paddy McAloon, fikk endelig sluppet sin kjærlighetserklæring til musikken, livet og Gud. Låter som til og med kan få enhver ateist til å gå av skaftet. 8. Phoenix: «Wolfgang Amadeus Phoenix»Seige, gode, franske Phoenix har alltid hatt en egen evne til å skape lett-på-tå-låter som likevel klarer å være episke. 9. Alicia Keys: «The Element of Freedom»Med «Try Sleeping with a Broken Heart» har Alicia laget årets beste popsingel. Det er åttitall, drama, store ord - og plata følger hakk i hæl. 10. Jaydiohead: «The Encore»Klart det, den stormannsgale mashupen mellom Radiohead og Jay-Z er på ingen måte feilfri, men føles på et vis som det ultimate popkulturelle grepet i øyeblikket 00-tallet går over i 2010.
1. Maxwell: «BLACKsummer's Night»I Maxwells varme, klare og mangefassetterte soulunivers skjer det fint lite annet enn dveling i rytmer, melodier og varme soultriks. Men trenger vi noe mer enn det, egentlig?2. Animal Collective: «Merriweather Post Pavilion»Det er kringlete, kronglete og komplisert, psydekelisk, sakralt og galimatias. Likevel har altså indieavantgarderne funnet en helt egen oppskrift på jubel anno 2009. 3. The-Dream: «Love VS Money»Aldri har vel et artistnavn vært mer treffende, «Love VS Money» er en følsom, hyperdansbar og superkommersiell r&b-drøm av en plate.4. Fever Ray: «Fever Ray»Karin Dreijer har skapt sin egen mytologi som dreier seg rundt underjordiske vesener, overnaturlige hendelser og dunkle, skumle, vakre melodier.5. Raekwon: «Only Built 4 Cubal Linx Pt. II»Pengene og livet står på spill når Raekwon følger opp rap noir-klassikeren « Only Built 4 Cubal Linx» fra 1995.6. Mos Def: «The Ecstatic»Nittitallslegenden og poeten Mos Def har levert et politisk manifest, en komprimert plate som med sine krigshistorier og midtøstenbeats får det til å gå gjennom marg og bein.7. Prefab Sprout: «Let's Change The World With Music»Syvende far i pophuset, genierklærte Paddy McAloon, fikk endelig sluppet sin kjærlighetserklæring til musikken, livet og Gud. Låter som til og med kan få enhver ateist til å gå av skaftet. 8. Phoenix: «Wolfgang Amadeus Phoenix»Seige, gode, franske Phoenix har alltid hatt en egen evne til å skape lett-på-tå-låter som likevel klarer å være episke. 9. Alicia Keys: «The Element of Freedom»Med «Try Sleeping with a Broken Heart» har Alicia laget årets beste popsingel. Det er åttitall, drama, store ord - og plata følger hakk i hæl. 10. Jaydiohead: «The Encore»Klart det, den stormannsgale mashupen mellom Radiohead og Jay-Z er på ingen måte feilfri, men føles på et vis som det ultimate popkulturelle grepet i øyeblikket 00-tallet går over i 2010. Vis mer

5. Maxwell: «BLACKsummer's Night»
Stort, men intimt. Varmt, men sofistikert. Komponert med stålkrontroll, men også full av dampende sensualisme.

1. Girls: «Album» Hører du Buddy Holly, The Undertones og Velvet Underground og tenker at «de lager ikke sånn musikk lenger» tar du feil. I 2009 gjorde Girls nettopp det. 2. The XX: «XX» Det kan være vanskelig å forstå hva man skal med albumformatet. Da er det fint å ha et kunstverk som passer det perfekt. Plasser «XX» i spilleren og la den bli der. Du liker det med én gang, du liker det etter hundre.  3. Fjorden Baby!: «Fjorden Baby!» Opp som en løve, ut med en knalldebut og ned som et frikshow. Framtida vil gi denne kultplata den hederen den fortjener. Jeg håper de fremdeles er et band når det skjer.  4. Grizzly Bear: «Veckatimest» «Du trenger ikke spelle for å lage mussikk», nei vel, men det er innmari flott når de som streber etter perfeksjon lykkes med det.   5. John Olav Nilsen & Gjengen: «For sant til å være godt» I fjor fniste jeg av dem, men på Bylarm ble det klart som ei flaske med rom. Hjerte i hånda er den nye tullestemmen, inderligheten den nye ironien. Leve John Olav Nilsen!  6. La Roux: «La Roux» Årets sterkeste singelsamling. Følsom dataspillmusikk frontet av den dødskule Elly Jackson. Lady Gaga? Pffht.   7. Lily Allen: «It's Not Me, It's You» Smart dansemusikk om sex, gud, narkotika, politikk, tjuefemårskrisa og årets fineste kjærlighetssang «Who'd Known».  8. Röyksopp: «Junior» Seks er redd for sju, for sju er ikke ni! Slik lyder en av de enkle-men-intrikate linjene på Røyksopps lekende lette tredjealbum. Sistelåten er best, et nøkkelverk!  9. Montée: «Isle Of Now» I Bergen reker de gatelangs med jakka på snei, i Oslo smører man håret med voks og lager finjustert diskomusikk. For en musikknasjon vi er!  10. The Dirty Projectors: «Bitte Orca»  Obamabesøket i plateformat. Provoserende, merkelig og døden for den bakfulle, men så blir du varm, glad og tenker at alt er uhyre elegant utført.
1. Girls: «Album» Hører du Buddy Holly, The Undertones og Velvet Underground og tenker at «de lager ikke sånn musikk lenger» tar du feil. I 2009 gjorde Girls nettopp det. 2. The XX: «XX» Det kan være vanskelig å forstå hva man skal med albumformatet. Da er det fint å ha et kunstverk som passer det perfekt. Plasser «XX» i spilleren og la den bli der. Du liker det med én gang, du liker det etter hundre. 3. Fjorden Baby!: «Fjorden Baby!» Opp som en løve, ut med en knalldebut og ned som et frikshow. Framtida vil gi denne kultplata den hederen den fortjener. Jeg håper de fremdeles er et band når det skjer. 4. Grizzly Bear: «Veckatimest» «Du trenger ikke spelle for å lage mussikk», nei vel, men det er innmari flott når de som streber etter perfeksjon lykkes med det. 5. John Olav Nilsen & Gjengen: «For sant til å være godt» I fjor fniste jeg av dem, men på Bylarm ble det klart som ei flaske med rom. Hjerte i hånda er den nye tullestemmen, inderligheten den nye ironien. Leve John Olav Nilsen! 6. La Roux: «La Roux» Årets sterkeste singelsamling. Følsom dataspillmusikk frontet av den dødskule Elly Jackson. Lady Gaga? Pffht. 7. Lily Allen: «It's Not Me, It's You» Smart dansemusikk om sex, gud, narkotika, politikk, tjuefemårskrisa og årets fineste kjærlighetssang «Who'd Known». 8. Röyksopp: «Junior» Seks er redd for sju, for sju er ikke ni! Slik lyder en av de enkle-men-intrikate linjene på Røyksopps lekende lette tredjealbum. Sistelåten er best, et nøkkelverk! 9. Montée: «Isle Of Now» I Bergen reker de gatelangs med jakka på snei, i Oslo smører man håret med voks og lager finjustert diskomusikk. For en musikknasjon vi er! 10. The Dirty Projectors: «Bitte Orca» Obamabesøket i plateformat. Provoserende, merkelig og døden for den bakfulle, men så blir du varm, glad og tenker at alt er uhyre elegant utført. Vis mer

6. Lee Fields & The Expressions: «My World»
Gammel soulgubbe gjør sin kanskje beste plate noen sinne. Retrospektiv Stax-soul som burde treffe bredt, men hele tiden med et skjær av hiphop hengende over seg.

1. Mikael Wiehe: «Sånger från en innställd skilsmässa»Veteranen Wiehe synger personlig, sårt og ærlig om nesten-skilsmissen fra kona. Kanskje hans beste plate noensinne.2. Justin Adams & Juldeh Camara: «Tell No Lies»Gambisk og britisk verdensmusiker møtes — og skaper en sanseløs og herlig blanding av blues, rock og afrikanske rytmer.3. Jens Carelius: «The Beat Of The Travel»Unge Jens kan høres ut som en britisk folkrocker fra 60-tallet, men over det nostalgiske lydbildet får han musikken til å låte moderne.4. Madness: «The Liberty Of Norton Folgate»De britiske skakongene kom tilbake med et imponerende album og en flott Øya-konsert: «This is the heavy, heavy monstersound»!5. Stein Torleif Bjella: «Heidersmenn»Glitrende visepsykiatri fra musikalsk bygdedyr fra Ål. Årets norsk på norsk-plate.6. Joe Bonamassa: «The Ballad Of John Henry»Han er allerede døpt The New King Of Blues, og overbeviste på Notodden Blues Festival. Drar med hjelp av små doser metall og prog en noe stivnet bluesrocksjanger i nye retninger.7. Wilco: «Wilco (The Album)»Wilco skuffer aldri. Aldri! Det siste tiårets mest spennende og innovative band.8. Lars Winnerbäck: «Tenk om jag ångrar mig och sen ångrar mig igen»Lasse kler rollen som stadionrocker også, og befester posisjonen som tiårets største svenske artist.9. Thåström: «Kärlek er för dom»Mer svensk: Thåström blir bare bedre med åra — også på tekst. Her med sitt personlige musikalske testamente, hudløst og nesten desperat.10. Ramblin' Jack Elliott: «A Stranger Here»Tom Russell og Ramblin' Jack lagde begge flotte plater i år. Sistnevnte, som i flere år fulgte protestsanger Woody Guthrie som en skygge og ble et forbilde for Bob Dylan, har 77 år gammel sunget countryblues på plate for første gang. Joe Henrys flotte produksjon førte ham inn på lista.
1. Mikael Wiehe: «Sånger från en innställd skilsmässa»Veteranen Wiehe synger personlig, sårt og ærlig om nesten-skilsmissen fra kona. Kanskje hans beste plate noensinne.2. Justin Adams & Juldeh Camara: «Tell No Lies»Gambisk og britisk verdensmusiker møtes — og skaper en sanseløs og herlig blanding av blues, rock og afrikanske rytmer.3. Jens Carelius: «The Beat Of The Travel»Unge Jens kan høres ut som en britisk folkrocker fra 60-tallet, men over det nostalgiske lydbildet får han musikken til å låte moderne.4. Madness: «The Liberty Of Norton Folgate»De britiske skakongene kom tilbake med et imponerende album og en flott Øya-konsert: «This is the heavy, heavy monstersound»!5. Stein Torleif Bjella: «Heidersmenn»Glitrende visepsykiatri fra musikalsk bygdedyr fra Ål. Årets norsk på norsk-plate.6. Joe Bonamassa: «The Ballad Of John Henry»Han er allerede døpt The New King Of Blues, og overbeviste på Notodden Blues Festival. Drar med hjelp av små doser metall og prog en noe stivnet bluesrocksjanger i nye retninger.7. Wilco: «Wilco (The Album)»Wilco skuffer aldri. Aldri! Det siste tiårets mest spennende og innovative band.8. Lars Winnerbäck: «Tenk om jag ångrar mig och sen ångrar mig igen»Lasse kler rollen som stadionrocker også, og befester posisjonen som tiårets største svenske artist.9. Thåström: «Kärlek er för dom»Mer svensk: Thåström blir bare bedre med åra — også på tekst. Her med sitt personlige musikalske testamente, hudløst og nesten desperat.10. Ramblin' Jack Elliott: «A Stranger Here»Tom Russell og Ramblin' Jack lagde begge flotte plater i år. Sistnevnte, som i flere år fulgte protestsanger Woody Guthrie som en skygge og ble et forbilde for Bob Dylan, har 77 år gammel sunget countryblues på plate for første gang. Joe Henrys flotte produksjon førte ham inn på lista. Vis mer

7. Kråkesølv: «Trådnøsting»
Før første gang kan du faktisk dra noen skatetriks til følsom indierock på bodødialekt. Årets norskspråklige rocksuksess II!

1. Dengue Fever: «Sleepwalking Through the Mekong»Brødrene Ethan og Zac Holtzman gjenoppliver sammen med sangerinnen Chhom Nimol Kambodsjas pop-tradisjoner fra 60-tallet. Alt fra garasjerock og surfgitar til orientalsk, klokkeklar og lysende vakker melodiføring.2. Michael J. Sheehy and the Hired Mourners: «The Rise and Fall of Francis Delaney»Med Elvis, Tom Waits, Nick Cave og Leonard Cohen ringside går en slagkraftig Sheeny 14 runder i ringen med en oppdiktet bokser på vei mot canvasen. Musikalsk blåveis.3. Louie and the Lovers: «The Complete Recordings»Her finner du det vitale Dough Sahm-produserte kultalbumet «Rise» fra 1970 og i tillegg alt som er mulig å spa opp av uutgitt materiale. 27 spor, rødglødende americana.4. Bob Dylan: «Christmas in the Heart»Dylan blir med rundt juletreet i år, med 15 låter i sangboka. (Apropos Dylan, merk deg norske Tom Roger Aadlands «Blod på spora».)5. Martha Wainwright: «Sans Fusils, Ni Souliers, à Paris: Martha Wainwright's Piaf Record»Lidenskaplig tur inn i bakgatene, de glemte kneipene og smugene i Piaf's sangkatalog.6. Iron and Wine: «Around the Well»Raus omvisning i overskuddslageret til den melodiøse, poetiske trollmannen Samuel Beam.7. Randi Tytingvåg: «Red»Som låtskriver tar denne flotte vokalisten noen sterke steg framover. Pluss en sprelsk «My Heart Belongs to Daddy».8. Iver Kleive: «Orgelmusikken fra deUsynlige»Med villskap, jazzfeeling og salmefordypelse kaster Kleive seg over kirkeorgelet. Årets soundtrack, med to utgaver av «Bridge Over Troubled Water».9. Tellusalie: «The Man Across the Fountain»Mens Fredrikstad Fotballklubb rykker ned, stiger denne gruppa opp i norsk rocks eliteserie.10. Dawn Landes: «Sweet Heart Rodeo»Stilfull countryskive i de beste new wave-tradisjoner fra New York-basert Kentucky-jente.
1. Dengue Fever: «Sleepwalking Through the Mekong»Brødrene Ethan og Zac Holtzman gjenoppliver sammen med sangerinnen Chhom Nimol Kambodsjas pop-tradisjoner fra 60-tallet. Alt fra garasjerock og surfgitar til orientalsk, klokkeklar og lysende vakker melodiføring.2. Michael J. Sheehy and the Hired Mourners: «The Rise and Fall of Francis Delaney»Med Elvis, Tom Waits, Nick Cave og Leonard Cohen ringside går en slagkraftig Sheeny 14 runder i ringen med en oppdiktet bokser på vei mot canvasen. Musikalsk blåveis.3. Louie and the Lovers: «The Complete Recordings»Her finner du det vitale Dough Sahm-produserte kultalbumet «Rise» fra 1970 og i tillegg alt som er mulig å spa opp av uutgitt materiale. 27 spor, rødglødende americana.4. Bob Dylan: «Christmas in the Heart»Dylan blir med rundt juletreet i år, med 15 låter i sangboka. (Apropos Dylan, merk deg norske Tom Roger Aadlands «Blod på spora».)5. Martha Wainwright: «Sans Fusils, Ni Souliers, à Paris: Martha Wainwright's Piaf Record»Lidenskaplig tur inn i bakgatene, de glemte kneipene og smugene i Piaf's sangkatalog.6. Iron and Wine: «Around the Well»Raus omvisning i overskuddslageret til den melodiøse, poetiske trollmannen Samuel Beam.7. Randi Tytingvåg: «Red»Som låtskriver tar denne flotte vokalisten noen sterke steg framover. Pluss en sprelsk «My Heart Belongs to Daddy».8. Iver Kleive: «Orgelmusikken fra deUsynlige»Med villskap, jazzfeeling og salmefordypelse kaster Kleive seg over kirkeorgelet. Årets soundtrack, med to utgaver av «Bridge Over Troubled Water».9. Tellusalie: «The Man Across the Fountain»Mens Fredrikstad Fotballklubb rykker ned, stiger denne gruppa opp i norsk rocks eliteserie.10. Dawn Landes: «Sweet Heart Rodeo»Stilfull countryskive i de beste new wave-tradisjoner fra New York-basert Kentucky-jente. Vis mer

8. JJ: «No. 2»
Mystisk svensk band som klarer å trekke en konseptuell linje mellom Truffaut, Saint Etienne og Lil Wayne. Svalt ytre, men med en alvorstung og hedonistisk kjerne.

1. Megadeth: «Endgame»Dave Mustaine oppfører seg fremdeles som en trassig drittunge. Det forhindrer likevel ikke konspirasjonseposet «Endgame» i å være den beste rifforgien han har kompilert siden tidlig 90-tall.2. Mastodon: «Crack the Skye»Mastodon fortsetter oppdagelsesferden inn i progrockens mangfoldige univers. Det låter gigantisk, gåtefullt og brutalt fengende.3. Gallows: «Grey Britain»Punk har ikke vært så nådeløs siden opprinnelsen på slutten av 70-tallet. Gallows leverer bekmørke betraktninger om et kongerike i forfall. Det musikalske tonefølget er minst like pessimistisk.4. Converge: «Axe To Fall»På høyde med klassikeren «Jane Doe». Platen er noe av det skarpeste som er levert i skjæringspunktet mathcore, rock 'n roll og metal.5. The Devil's Blood: «The Time of No Time Evermore»Nederland er kjent for prog og death metal. Denne gjengen setter okkult psykedelia og klassisk rock på kartet på en måte få har gjort før dem.6. Them Crooked Vultures: «Them Crooked Vultures»Mange har ventet på en real oppfølger til QOTSA-mastodonten «Songs for the Deaf» - her er den. I tillegg kan du krydre med Zeppelins «Physical Grafitti».7. Alice in Chains: «Black Gives Way to Blue»Årets comeback. Det låter umiskjennelig AiC uten at de prøver for hardt, nykommer William DuVall behandler arven med respekt, samtidig som han setter sitt eget preg på låtene.8. El Caco: «Heat»Norges fineste rockeband skuffer ikke i. Store riff, fabelaktige melodilinjer og et komp som valser over de fleste.9. Clipse: «Til the Casket Drops»Kokainrappens stolte sønner rider igjen. Pusha T og Malice er hakket rundere i kantene i denne omgangen, det betyr ikke at det skorter på gromlåter.10. Billy Talent: «Billy Talent III»Hakket svakere enn forgjengerne, men innslag som episke «The Dead Can't Testify» gjør at platen likevel har fått mange spinn.
1. Megadeth: «Endgame»Dave Mustaine oppfører seg fremdeles som en trassig drittunge. Det forhindrer likevel ikke konspirasjonseposet «Endgame» i å være den beste rifforgien han har kompilert siden tidlig 90-tall.2. Mastodon: «Crack the Skye»Mastodon fortsetter oppdagelsesferden inn i progrockens mangfoldige univers. Det låter gigantisk, gåtefullt og brutalt fengende.3. Gallows: «Grey Britain»Punk har ikke vært så nådeløs siden opprinnelsen på slutten av 70-tallet. Gallows leverer bekmørke betraktninger om et kongerike i forfall. Det musikalske tonefølget er minst like pessimistisk.4. Converge: «Axe To Fall»På høyde med klassikeren «Jane Doe». Platen er noe av det skarpeste som er levert i skjæringspunktet mathcore, rock 'n roll og metal.5. The Devil's Blood: «The Time of No Time Evermore»Nederland er kjent for prog og death metal. Denne gjengen setter okkult psykedelia og klassisk rock på kartet på en måte få har gjort før dem.6. Them Crooked Vultures: «Them Crooked Vultures»Mange har ventet på en real oppfølger til QOTSA-mastodonten «Songs for the Deaf» - her er den. I tillegg kan du krydre med Zeppelins «Physical Grafitti».7. Alice in Chains: «Black Gives Way to Blue»Årets comeback. Det låter umiskjennelig AiC uten at de prøver for hardt, nykommer William DuVall behandler arven med respekt, samtidig som han setter sitt eget preg på låtene.8. El Caco: «Heat»Norges fineste rockeband skuffer ikke i. Store riff, fabelaktige melodilinjer og et komp som valser over de fleste.9. Clipse: «Til the Casket Drops»Kokainrappens stolte sønner rider igjen. Pusha T og Malice er hakket rundere i kantene i denne omgangen, det betyr ikke at det skorter på gromlåter.10. Billy Talent: «Billy Talent III»Hakket svakere enn forgjengerne, men innslag som episke «The Dead Can't Testify» gjør at platen likevel har fått mange spinn. Vis mer

9. Sunn 0))): «Monoliths & Dimensions»
Det amerikanske støymetal-bandet tar overstyringens kunst enda noen hakk lenger - enda noen volumnivå høyere.

10. Alicia Keys: «The Element of Freedom»

På tampen av året kommer Alicia Keys med nedtonet og hjerteskjærende R&B-plate — frontet av årets kanskje aller beste låt: «Try Sleeping With A Broken Heart».