Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hæren verste overgriper

Mens befolkningen i den Demokratiske Republikken Kongo forbereder seg til dagens valg, fortsetter landets hær å voldta, drepe og torturere sine egne innbyggerne. Uten reform av militæret har kongoleserne ingen sikkerhet for fremtiden, uansett utfall av valget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAG AVHOLDES provinsvalg og en 2. runde i presidentvalget mellom sittende president Joseph Kabila og visepresident Jean Pierre Bemba. Ingen av kandidatene fikk majoritet i valget som ble avholdt 30. juli i år, som var det første frie valget på 46 år.Uansett hvem som går av med seieren, er det et faktum at den nye regjeringen i landet på størrelse med Vest-Europa står overfor enorme utfordringer. Konflikten i Kongo er den som på verdensbasis har tatt flest liv siden 2. verdenskrig. Fortsatt dør 1200 mennesker hver eneste dag på grunn av krig og konfliktrelaterte årsaker som sult og sykdom. Nærmere 1,5 millioner mennesker er på flukt innenfor egne landegrenser og nær en halv million kongolesere er flyktninger i andre land. Den største trusselen for sikkerheten til Kongos over 60 millioner innbyggere er ironisk nok den kongolesiske hæren (FARDC), fulgt av det nasjonale politiet (PNC). En rapport fra Menneskerettighetsavdelingen til FNs fredsbevarende styrker i Kongo, viser at hæren og politiet sto bak 81 prosent av menneskerettighetsbruddene første halvdel i år. Øvrige overgrep begås av interne og utenlandske væpnede grupper.

SIVILBEFOLKNINGEN BLIR utsatt for ulike former for overgrep i stort omfang, spesielt øst i landet. Folk som drives på flukt er ekstra utsatt for overgrep. Tusenvis av kvinner og barn voldtas hver eneste måned. Væpnede angrep, ran og plyndring er dagligdags. Også drap, henrettelser og tortur er typiske overgrep utført mot sivilbefolkningen av i hovedsak militæret. Flere av disse overgrepene er blitt begått under militæroperasjoner mot militsgrupper i Øst-Kongo. Tropper angriper hele landsbyer, hvor de beskylder innbyggerne for å samarbeide med rebellgrupper og bruker dette som et påskudd for å drepe og voldta. Samtidig skjer kidnapping og bortføring, inkludert tvangsarbeid, i stor utstrekning. Fersk dokumentasjon fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch viser at sårbare grupper som kvinner, barn, eldre og internflyktninger i leire blir kidnappet og tvunget til å arbeide for soldatene.Soldatene i den kongolesiske hæren har generelt veldig lav levestandard og mangler tilgang på helsehjelp, rent vann, sanitærforhold med mer. Plyndring blir løsningen for å skaffe mat til seg og sin familie. Til tross for at omtrent åtte millioner US dollar blir betalt ut fra sentralbanken hver måned, kommer lite eller ingenting av den tiltenkte lønnen på 10 dollar per måned frem til soldatene på grunn av utstrakt korrupsjon.

PROSESSEN, KJENT SOM «brassage», som ble satt i gang i forbindelse med fredsavtalen i 2003, er problematisk. Hensikten er integrering av regjeringstropper og rebellgrupper til en ny og samlet profesjonell nasjonal hær, samt demobilisering for å redusere antall soldater. Prosessen, som egentlig skulle vært ferdig i god tid før valget, går veldig sent og per i dag er få integrerte kompanier på plass. Soldatene mottar lite eller ingen trening, treningen er av dårlig kvalitet, og soldatene er ikke skikkelig utstyrt. Sentrene der soldatene bor er i svært dårlig tilstand og klarer verken å underholde soldatene eller deres fami-lier. Også flesteparten av de integrerte soldatene fortsetter å begå grove menneskerettighetsbrudd, ifølge FN-styrken i Kongo. Ofte pågår kamper mellom integrerte og ikke-integrerte soldater, noe som fører til sikkerhetsproblemer slik at mennesker blir tvunget på flukt og folk ikke kan vende tilbake.En annen avgjørende faktor for at overgrepene fortsetter, er at prinsippet om straffrihet råder. Verken det sivile eller det militære rettssystemet fungerer, med den konsekvens at nesten enhver person med et våpen kan terrorisere sivile. Det store flertall risikerer å aldri bli straffet for å begå overgrep. Bare i løpet av oktober er tre tidligere militærledere og rebeller blitt forfremmet, til tross for at de har stått bak alvorlige menneskerettighetsbrudd som etnisk massakre, tilfeldige henrettelser og tortur.

ANSVARET FOR Å SETTE en stopper for de massive overgrepene begått av hær og politi, ligger hos kongolesiske myndigheter. For å øke sikkerheten for befolkningen, unngå ytterligere internflyktninger og sørge for at flyktninger kan reise hjem, er det avgjørende at den nye regjeringen tar fatt på problemene knyttet til reform av militæret. Det internasjonale samfunn må legge press på den nye regjeringen for å akselerere integreringsprosessen og for at soldatene mottar betaling og kvalifisert trening. Videre må myndighetene straffe dem som begår overgrep og få slutt på straffrihet. Også internasjonale donorer må kreve at regjeringen viser vilje til å stanse overgrepene mot sin egen sivilbefolkning. Her kan også Norge, som en sentral donor, spille en viktig rolle. Norge gir økonomisk støtte til FN og Flyktninghjelpens humanitære arbeid i Kongo, men ellers virker dessverre landet med den enorme humanitære katastrofen lite interessant for norske politikere. Det til tross for at konfliktene i Kongo har implikasjoner for stabiliteten i omkringliggende land der Norge viser en større politisk interesse, som Sudan, Uganda og Burundi. Flyktninghjelpen mener at den norske regjeringens fokus på fred og sikkerhet bør tilsi at Norge retter mer oppmerksomhet mot DR Kongo i tiden fremover, og jobbe for at også det internasjonale samfunnet setter Kongo på dagsordenen.

FLYKTNINGHJELPEN I DR Kongo har et omfattende hjelpearbeid for internt fordrevne og returnerte flyktninger. Sammen med flere FN-organisasjoner og Redd Barna, deltar Flyktninghjelpen også i opplæring av den kongolesiske hæren, for å få slutt på menneskerettighetsbruddene. Her får soldatene opplæring i grunnleggende internasjonal humanitær rett, som menneskerettigheter, opplysning om internflyktningers rettigheter, seksuelle overgrep, barn og væpnede konflikter med mer. Så langt har treningen skapt positive resultater. Valgprosessen har ført til en sårt savnet optimisme i landet. For at folk i Kongo skal kunne se lyst på fremtiden, må den nye regjeringen kunne vise til konkrete resultater i å skape fred og stabilitet. Først da kan Kongo begynne å stable et demokratisk samfunn på beina for første gang siden uavhengigheten fra Belgia i 1960.