KULTBOK: Tom Kristensens roman «Hærverk» (1930) er alle tiders skandinaviske kultbok om alkoholforbruk, en undergangsroman av sjeldent kaliber. Foto: Cappelen Damm
KULTBOK: Tom Kristensens roman «Hærverk» (1930) er alle tiders skandinaviske kultbok om alkoholforbruk, en undergangsroman av sjeldent kaliber. Foto: Cappelen DammVis mer

«Hærverk» - boka du blir tørst av å lese

Endelig: Dansk klassiker i ny utgave.

Meninger

Her er den igjen! Boka vi aldri blir kvitt. Plutselig kommer den sjanglende inn i bokhøsten, den boka Knut Hamsun kalte «en genistrek og et kjempeverk», en roman som stadig må oppdages av nye generasjoner.

Etter at den norske utgaven, flott oversatt av Johan Fredrik Grøgaard, har levd et skyggeliv i mange år, er den nå tilbake i en utgave som har muligheten til å syns blant alskens tredje rangs underholdningsromaner og dårlig krim i bokhandlernes pocketbokhyller.

Tittelen lyser nesten selvlysende rødt mot et svart/hvitt-foto av forfatteren, iført sigar og runde briller: «Hærverk» (1930), av Tom Kristensen.

Romanen ble nedtegnet i edru tilstand i perioden 1927—1929, mens Kristensen sammen med Aksel Sandemose og Anton Hansen hadde dannet avholdsforeningen «Frimændene». Typisk nok må man være klink edru for å skrive såpass levende om fyll. Kristensen var inspirert av James Joyce og Friedrich Nietzsche.

Romanen åpner med at bokanmelderen Ole Jastrau i Dagbladet innleder det som skal bli en virvlende vei mot undergangen. Tilskyndet av tvilsomme venner og en enda mer tvilsom tådsånd beslutter Jastrau seg for å drikke seg til døde. En av de som pisker ham videre på denne galeien, er den unge poeten Steffensen.

Ettersom de fleste av romanens figurer har modeller i virkeligheten, er det mange som har spekulert på hvem Steffensen er bygd på. Noen har hevdet at paret Jastrau/Steffensen kan minne om de franske, modernistiske poetene Paul Verlaine og Arthur Rimbaud. Det var også en historie om demoni og galskap, og om et ungt diktergeni som lokket en eldre kollega vekk fra sine familieforpliktelser. Mer sannsynlig er det likevel at Steffensen er inspirert av den unge Aksel Sandemose.

«Hærverk» er mer enn en fylleroman. Jastrau er omgitt av muligheter; andre veier enn den som fører til undergangen, ikke minst har han en vakker kone og et lite barn. Men han flykter også fra ideologiske valg; marxisme, freudianisme, kristendom, sosialdemokrati, kunst, vitalisme.

Livets store spørsmål jager som en ulveflokk gjennom de 463 romansidene. Men alternativene forsvinner i den tåka av whiskydunst som omgir bokas hovedpersoner. Jastrau forvandles til en fordreid utgave av sitt opprinnelige jeg. En strofe fra et av Steffensens dikt, som har gitt boka dens tittel; lyder slik:

«Men min angst må forløses i lengsel/og i syner av redsel og nød./Jeg har lengtet mot skipskatastrofer/og mot hærverk og plutselig død

Denne tragedien er — tvilsomt nok — en lyst å lese. Man blir tørst underveis. Ikke begynn på denne boka hvis du har planlagt en weekend uten alkohol. Man suges mot Bar des Artistes, der Jastrau søker tilflukt:

«Lokalet lå skjult i en tett, blå tobakkståke, stemmene surret og steg til høye latterbrøl, de knaste uavlatelig fra isen i cocktail-shakeren. — Fire pjoltere her. — Baccardi. — En enkel Dubonnet. — Champagne. Og hele tiden snurret grammofonen i bakgrunnen, hawaii-gitar, saxofon, xylofon og jamrende negerkor, en sakte men sikker bedøvelse som satte rytme til pjoltere og cocktails

Midt i denne stemningen utbryter Jastrau: «Å, så godt det er å slutte å tenke

Og forfatteren, hvordan gikk det med ham? Vi leser i et dansk essay: «Selv faldt Kristensen pladask af vandvognen i 1931 og blev ved med at drikke støt frem til sin død i 1974

Lik Dagbladet Meninger på Facebook