DEN GANG DA: Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen med roperten som han fikk etter å ha blitt utropt som vinner av valgkampen i 1987.
Foto: Knut Nedrås
DEN GANG DA: Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen med roperten som han fikk etter å ha blitt utropt som vinner av valgkampen i 1987. Foto: Knut NedråsVis mer

Hagen styrte ARK, men hvem styrte Hagen?

- Jeg styrte media ei hel uke, sa dagens 70 årsjubilant. Men må historien skrives om?

Meninger

Etter fire tiår i politikken ser 70-åringen Carl I. Hagen jordbruksoppgjøret i 1987 som sin «aller beste politiske opplevelse»: «For første gang måtte NRK danse etter min pipe, vi la opp møtene i Fremskrittspartiet slik at NRK ble nødt til å koble meg inn på direkten i Dagsrevyen for å få vite landets politiske skjebne. Jeg styrte media ei hel uke. He, he, tenk på det, jeg styrte ARK. Må si det var skikkelig moro», sier han til Dagbladet (3. mai).

11. juni 1987 er et stort pressekorps (og en forsker) samlet i det som vanligvis var Høyres grupperom på Stortinget. «Ett minutt til sending!» ropes det ut klokken 19:29. Hagen ser slett ikke ut som om han morer seg. Snarere tvert imot. Han er tydelig nervøs, selv om det er han som har regien. Idet Dagsrevyen går på lufta, leser Hagen erklæringen alle venter på:
«Basert på en inngående og bred drøftelse i Fremskrittspartiet er vi kommet til følgende i den parlamentariske situasjon [...]: Vårt land er i en alvorlig økonomisk krise [...] Normalt vil en borgerlig regjering være den regjering som kan forventes å føre den mest fornuftige politikk. Det alternativ som i dag foreligger ser imidlertid ut til å sprike i alle retninger. [...] Bare støtte fra de tre [H, KrF, Sp] til vårt generelle mistillitsforslag eller et eget generelt mistillitsforslag som bygger på en bred og omfattende vurdering av sosialistregjeringens politikk vil kunne vise at vi tar feil. Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil derfor i morgen stemme imot forslaget om å sende jordbruksoppgjøret tilbake.»

Spenningen er utløst. Hagen og Frp har satt en stopper for det regjeringsskiftet Høyres Rolf Presthus har arbeidet så intenst for å få til. Det er liten tvil om at det var Hagen som styrte mediene denne junikvelden. Men hvem var det som styrte Hagen og Frp i den prosessen som ledet fram til den uvanlige Dagsrevy-sendingen? Det er mange faktorer som påvirker en slik prosess, men min hypotese er at det langt på vei var pressen som styrte Hagen.

Etter Willoch-regjeringens avgang våren 1986 og en mislykket «høstjakt», ble det satt ny fart i forsøkene på å få etablert en koalisjonsregjering i april 1987. Høyre-formann og statsministerkandidat Rolf Presthus gikk inn for å «forsere drøftelsene» mellom Høyre, KrF og Sp og «gjøre dem mer resultatorienterte». Etter hvert ble det klart at et regjeringsskifte måtte komme enten etter et mistillitsforslag på grunnlag av regjeringens behandling av jordbruksoppgjøret (som førte til at 10 000 bønder marsjerte i protest i Oslos gater), eller et mer generelt mistillitsforslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

På spørsmål fra Stavanger Aftenblad 29. mai om hvordan Frp ville stille seg til et mistillitsforslag på jordbruksoppgjøret som samtidig innebærer økte bevilgninger til jordbruket, svarte Hagen: «Vi vil stemme imot forslaget om økte bevilgninger, men for mistillitsforslaget. Da vil vi få et billigere oppgjør og samtidig kastet Gro».

I juni spisser situasjonen seg til, og fra tirsdag 2. juni følger jeg forhandlingene i Stortingets korridorer i forbindelse med mitt doktorgradsarbeid. Torsdag siterer Fædrelandsvennen Hagen som sier at: «Vi [...] vil bidra på alle mulige måter for å få til et regjeringsskifte» Men på lørdag uttaler han til Dagsrevyen at han er mindre positivt innstilt enn tidligere. I stortingskorridorene bølger stemningen fram og tilbake. Ingen er sikre på om Høyre, KrF og Sp blir enige, men andre pinsedag klokken 22:35 kommer de tre partienes forhandlere ut fra Johan J. Jakobsens kontor i femte etasje. Presthus forteller at de er blitt enige om tilbakesendelse og en erklæring om mistillit på håndteringen av jordbruksoppgjøret. Høyre og KrF ønsket regjeringsskifte på et generelt grunnlag, men har gitt etter for Senterpartiets press. De tre partiene må ha med Frp for å få flertall, men «Hagen holder Presthus på pinebenken fram til torsdag», skriver Dagbladet etterpå. Utover dagen fortelles det at flere medier har tatt telefonrunder til fylkesformennene i Frp. Stemningen er negativ til at bøndene skal få økte bevilgninger.

Men i Stortinget forklarer Hagen hvordan han eventuelt kan stemme for et mistillitsforslag på jordbruksoppgjøret: Situasjonen er den samme nå som da Frp bøyde av for Willochs kabinettspørsmål på fordelingen av tippemidlene.

I stortingsdebatten i 1985 sa Hagen at Frp stemte mot sitt forslag om å la hele tippeoverskuddet gå til idretten «fordi vi i valgkampen sa at vi ønsket en borgerlig regjering [...] og som en innfrielse av det mange har sagt er vår regjeringsgaranti».
10. juni melder Arbeiderbladet og VG at et klart flertall av fylkesformennene i Frp er imot regjeringsskifte på jordbruksoppgjøret. Overfor Aftenposten forsikrer imidlertid Hagen at fylkespartiene vil få en «grundig orientering» om mulighetene før de tar standpunkt til saken. «Deres standpunkt vil ikke bli tatt på grunnlag av «demagogiske spørsmål» om de er villige til å øke overføringene til landbruket med en milliard kroner». Det spørs likevel om ikke det var nettopp dette som skjedde.

Det er uklart hvordan spørsmålene ble stilt, men til VG sa en fylkesformann at 1000 millioner kroner var for dyrt for en ny regjering. Det var nok flere som hadde et milliardbeløp til bøndene i tankene da de gikk imot regjeringsskiftet. Men det var flere tall som svirret i luften, og den nevnte milliarden dreide seg ikke om direkte tilskudd fra staten. En betydelig del skulle tas inn gjennom effektivisering og prisøkning.

Dersom Hagen hadde gått inn for tilbakesendelse av jordbruksoppgjøret og gitt en grundigere begrunnelse før avisene startet sine ringerunder og fylkesformennene ga sine svar, kunne kanskje utfallet blitt et annet. Hagen kunne argumentert med at Frp kunne stemme imot forslag om påplussinger til bøndene fra en ny regjering. Men slik situasjonen utviklet seg, avskar pressens telefonrunder denne muligheten. På den måten var det kanskje pressen som styrte Hagen og Frp, før Hagen fikk styre ARK.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.