Hagens islamfobi

Skal vi forstå Carl I. Hagen slik at han ønsker å ta i bruk vold?

VALGKAMPSTRATEGIEN

til Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet (FrP) er nøye lagt opp foran stortingsvalget i 2005. Hagen og hans kamptropper vet at islamofobiske utspill sikrer partiet oppmerksomhet i media; og greier de å skremme mange nok velgere med skremselspropaganda regner de med å gjøre et brakvalg. Valgkamper i Norge har ikke tradisjon for å være hetsende, skitne og lavmåls som de for eksempel er i USA. Men FrP har da tydelig satt seg som mål å endre dette. Det siste fra FrP i denne valgkampen er Hagens oppkonstruerte frykt for opprettelse av et islamsk parti i Norge. Hagen sier at han vil gjøre alt for å hindre dette. Nå er det vel ingen som virkelig tror at Hagen virkelig frykter at et muslimsk parti vil søke å ta makten i Norge, mannen er tross alt ikke dum. Og det finnes ingen konkrete planer om å danne et slikt parti i Norge. Så hvorfor lager Hagen plutselig så mye bråk rundt dette akkurat nå? Det kan ikke være tilfeldig, men snarere kalkulert av Hagens valgkampstrateger, som ønsker å holde frem med demoniseringen av islam og muslimer frem til stortingsvalget i 2005.

HAGEN SKAPER

også et skrekk-scenario hvor et muslimsk parti får representanter inn på stortinget. Han bruker meget sterke ord, og sier at han vil «kjempe mot det så lenge det er liv i meg.» Nå er det neppe sannsynelig at Hagens «mareritt» blir virkelighet, siden «marerittet» ikke har rot i virkeligheten. Imidlertid reiser Hagens utspill noen interessante og meget prinsipielle spørsmål.

Hva nå hvis muslimer skulle ønske å danne et politisk parti, hva ville være galt med det? Og hvordan eksakt er det Hagen vil kjempe mot at et slikt parti stiller til valg, «så lenge det er liv i ham»? Skal vi forstå ham slik at Hagen ønsker å ta vold i bruk? Og vil Hagen ta ansvaret om noen av hans disipler tar utalelsene hans som en oppfordring til vold? Muslimer, som andre mennesker, er ikke en ensartet gruppe, og det vil funnes like mange meninger om dette emnet som det er muslimer. Spørsmålet som må stilles er hvorfor Hagen mener at kristne skal ha muligheten til å påvirke det politiske liv i kongeriket (underforstått ved å støtte Hagen og FrP), men at han vil nekte muslimske landsmenn den samme muligheten. Er det slik at Hagen ønsker et klassedelt samfunn der ulike grupperinger har ulike rettigheter?

NÅ ER

brunt grums fra FrP ikke noe nytt, enten man ser på partiets tideligere eller nyere historie. Rasismen og fremmedfiendtligheten aldri har ligget langt under overflaten. FrP ble dannet i 1973, under navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Parti danneren Anders Lange drev også en avis, Hundeavisen, som etterhvert handlet om alt annet enn hunder. Avisen gjenspeilet den rasistiske ideologien til grunnleggeren, og forsvarte apartheidregimene i Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe. I 1963 kalte Hundeavisen (senere skiftet avisen navnet til Anders Langes Avis), motstandere av apartheid regimet i Sør-Afrika for «forrædere av den hvite rase». Nivået er desverre ikke mye høyere i dag, selv om språkbruken har endret seg noe. Eksemplene er så mange at man nesten er i villrede om hva en skal nevne. Under valgkampen i 1987 reiste Hagen landet rundt med et falskt brev som fortalte at målet for muslimer i Norge var å ta makten i landet. Han innrømmet til slutt at han ikke trodde at brevet var ekte, og fikk problemer med å forklare hvorfor han likevel brukte det. Hagen har også løyet i fra Stortingets talerstol om innholdet i det muslimske bønneropet, hvor han inkorporerte «drep de vantro» inn i oversettelsen. Vi husker også valgkampen ifra 1999 da daværende partimedlem og stortingsrepresentant Vidar Kleppe og kollega Øystein Hedstrøm startet valgkamp med rasistiske torgmøter i Askim. Vidar Kleppe ble senere sparket ut da Hagen ønsket at FrP skulle fremstå som stuerent og seriøst. Men dette håpløse prosjektet med å stå frem som et spislig regjeringspartner for de mer seriøse partiene ser nå ut til å være oppgitt.

OM HAGEN

hadde brukt tid til å virkelig lære seg om Islam og dets verdigrunnlag kunne det hende han hadde lært at grunnverdiene i den islamske lære slettes ikke er så ulikt de kristne verdiene han later som han forfekter, men slikt skaffer som kjent ikke stemmer. Etter det usanne utspillet tidligere i år om at muslimene kunne lyve til «vantro» med støtte i Koranen trodde vi kanskje at skittkastingen mot muslimer hadde nådd et høydepunkt. Men den gang ei. Hagen «skuffer» i så måte ikke.