Hagens islamhets

CARL I. HAGEN

har benyttet den fundamentalistiske menigheten Levende Ord som talerstol for et krast angrep på islam. Hvorfor er ikke dette en like berettiget religionskritikk som den Human-Etisk Forbund har presentert over lengre tid?

Nå har aldri Hagen hevdet at der er religionskritikk han bedriver. Og det er kanskje like bra, for det er nesten vanskelig å begynne tilbakevisningen av Hagens mange feil og usannheter i framstillingen av islam. Han påstår at Muhammed aldri kunne ha sagt «La de små barna komme til meg» slik Jesus angivelig gjorde. Men Koranen understreker at barn er en gave fra Gud og uttrykker Guds velsignelse. Hagen hevder at Muhammed ville bruke barna for å islamisere verden. Han nevner ikke Jesu' misjonsbefaling som er langt mer eksplisitt enn misjonsbefalingen i Koranen, men synes likevel kristen misjon er flott. For øvrig sender Hagens vert, Enevald Flåten, barn på misjonsoppdrag i utlandet og i forberedelsene inngår også tungetale.

Påstanden om at palestinske muslimer bruker sine barn i kampen mot Israel er direkte løgnaktig. Antallet barn (under 18 år) som er brukt som selvmordsbombere er minimalt og blir selvsagt fordømt av de aller fleste palestinere og muslimer. Like selvsagt er det at de mange barn som blir drept av israelske soldater, blir oppfattet som martyrer. Dette er en naturlig sorgreaksjon i et samfunn hvor religion fortsatt spiller en stor rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER SANT

at Koranen og Muhammeds budskap ellers inneholder mye kritikkverdig, ja i hovedsak er budskapene i Koranen gale med hensyn til verdens beskaffenhet og hvordan menneskene bør leve. Vitenskapen forteller oss at det islamske verdensbildet er galt, og menneskelig erfaring og fornuft har gitt oss andre verdier og moralregler enn mange av dem som er sentrale i islam, blant annet menneskerettighetene. Men nøyaktig det samme gjelder i forhold til den kristendommen Hagen nå forsvarer.

Derfor blir det meningsløst når Hagen refererer til kristne grunnverdier. Hva er disse grunnverdiene? I talen nevner Hagen to eksempler på angivelige norsk-kristne grunnverdier: respekt for det forfedrene har gjort og toleranse. Når det gjelder respekten for forfedrenes innsats er det neppe tvil om at den er langt større i andre land enn i det «kristne» Norge. Det er faktisk et kjennetegn ved moderne samfunn at man vender fortiden ryggen og ser framover. Derfor er det et problem i forhold til utvikling og framskritt at så mange muslimske land er for opptatt av respekt for forfedrenes verdier og praksis. Gjennom sine uttalelser demonstrer Hagen hvor lite han vet om religion, historie og samfunnsutvikling både i Norge og internasjonalt.

Toleranse betyr å kunne leve med de av andres tro, meninger, holdninger og handlinger en selv er dypt uenig i. Toleranse innebærer faktisk å forsvare andres rett til å være annerledes. Dersom muslimene ikke er enige i hvordan vi har det her, kan de reise dit de kom fra, sier Hagen. Hele hans tale demonstrerer intoleranse. Toleranse er en krevende øvelse Hagen har demonstrert at han ikke mesterer. For øvrig er det liten tvil om at islam historisk, om ikke i dag, har utvist en langt større grad av toleranse enn det kristendommen har gjort.

BÅDE HUMAN-ETISK FORBUND

og undertegnede har vært krasse i kritikken av islam og andre religioner. Humanister mener gjerne religion representerer en form for undertrykkelse og selvundertrykkelse ved at man underkaster seg absolutte dogmer og religiøse lederes autoritet. Derfor mener vi at kritikk av religion er en viktig forutsetning for frigjøring og for sosialt framskritt. Samtidig er vi forpliktet på menneskerettighetene, som så langt er det beste juridisk-moralske grunnlaget for fredelig sameksistens i et pluralistisk samfunn. Derfor er Human-Etisk Forbund også forpliktet på religionsfriheten og har vært konsekvente forsvarere av muslimers rett til å være muslimer. Vi liker ikke hijab, men så lenge dette ikke skader andre må muslimske kvinner få gå kledd som de vil. Det mener ikke Hagen som synes et forbud mot hijab er i orden. Han kritiserer muslimske land for ikke å tillate bygging av kirker, men «forstår» motvilje mot bygging av moskeer i Norge.

I sin tale hos Levende Ord sammenligner Hagen islam med nazismen. Dette gjør han i en menighet som vektlegger apostolisk, karismatisk lederskap inspirert av Gud - en form for lederskap som har sine klare paralleller til den fascistiske ideologiens førerprinsipper. Den totale mangel på konsekvens er himmelropende.

HAGEN FREMHOLDER

i sin tale at Israel er et symbol i kampen mot terrorisme. Det er viktig ikke stilletiende å akseptere at terroren vinner fram, sier han. Dette er det ikke vanskelig å være enig i, men derfor blir det desto mer paradoksalt at Hagen ukritisk forsvarer en stat som ble opprettet gjennom blant annet terror og etnisk rensing. Hagen er skeptisk til innvandring som kan føre til endringer i det norske samfunnet, men han har ingen problemer med ukritisk å forsvare en stat basert på et kolonialistisk innvandringsprosjekt som innebar at palestinernes land ble frarøvet dem. Han har ingen fordømmende ord overfor den fortsatte okkupasjonen av Vestbredden eller bosettingene der, som fortsetter ranet av palestinerne. Det er ikke tilfeldig at Hagens forgjenger og forbilde, Anders Lange, forsvarte en tilsvarende politikk i Sør-Afrika. Vi har til gode å høre Hagen ta avstand fra fanatiske jøders bruk av sin religion til å legitimere den fortsatte okkupasjonen av palestinske områder, men han opptrer gjerne i en menighet som ser opprettelsen av Israel og fordrivelsen av palestinerne som Guds vilje og et endetidstegn. Når det er israelsk politikk som er det avgjørende hinder for reelle forhandlinger, er den totale mangel på forståelse for palestinernes rettigheter intet bidrag til en fredelig utvikling.

EN RELIGIONSKRITIKK

som ikke bygger på faktiske kunnskaper og som heller ikke er konsekvent, men overser den samme typen undertrykkende ideologi og holdninger i egen religion, har selvsagt lite med seriøs kritikk å gjøre. Den forfaller til hets mot islam. Her går skillet mellom Human-Etisk Forbunds religionskritikk og Hagens opportunistiske propaganda for kristendommen.

Det er mye i det kristne budskap jeg avviser, men nestekjærlighetsbudet er også god humanisme. Denne delen av kristendommen handler om respekt og medfølelse for medmennesker, særlig de som er i en vanskelig situasjon. I nestekjærligheten ligger også et krav om toleranse, men nestekjærlighet og toleranse har aldri kjennetegnet Hagens politikk.

Hans opportunistiske populisme kjennetegnes av en kynisme som ikke er akseptabel i vårt samfunn. Hans utsagn i denne sammenheng nærmer seg det ondskapsfulle. Hagens umoral i denne sammenheng er ikke en gang misforstått altruistisk, dvs. at han egentlig mener det beste for muslimene, men er basert i pur egeninteresse, kanskje på sitt partis vegne. Hagens uetiske holdning i innvandringsspørsmål er så alvorlig at han av den grunn bør isoleres politisk.