HUMANISME: Vår politiske elite minner om min diskusjonspartner i hageselskapet, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en hagefest hos Aschehoug.
HUMANISME: Vår politiske elite minner om min diskusjonspartner i hageselskapet, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en hagefest hos Aschehoug.Vis mer

Hageselskapshumanisme

Regningen for humanismen politikerne prediker, betales av mennesker de knapt nok har noe til felles med.

Meninger

For noen dager siden var jeg i et hageselskap der diskusjonen blant annet kom inn på asyl- og innvandringspolitikk. En av gjestene ble provosert da jeg trakk velferdsstatens fremtid inn i diskusjonen, og mente at det vitnet om manglende humanisme. Han var enig i at opprettholdelse av dagens velferdsstat neppe var forenlig med å ta imot tusenvis av asylsøkere og flyktninger, men spurte hvorfor vi ikke kunne redusere velferdsstaten med 20- 30 prosent, dersom det gjorde at vi kunne ta imot én million flyktninger.

Denne formen for humanisme opprører meg. I likhet med det store flertall av gjestene i hageselskapet ville min diskusjonspartner neppe merke det om våre velferdsordninger ble redusert. Selv i det rike Norge finnes det imidlertid et betydelig antall mennesker som er avhengige av hver krone de tjener eller mottar fra det offentlige. Disse menneskene betaler allerede en urimelig høy pris for dagens asyl- og innvandringspolitikk.

Regnestykker viser at det koster mange milliarder å ta imot tusenvis av asylsøkere i året. Disse pengene kan ikke brukes til andre formål. Flyktningene skal bo et sted. Det betyr at de må konkurrere med svake grupper av etniske nordmenn om billige leiligheter og sosialboliger. Bydeler forvandles til innvandrerbydeler. Det betyr at de som bor der, enten må påta seg hundretusener i økte boutgifter for å kunne flytte til en hvitere bydel, eller sende barna sine til en skole der det nærmest ikke finnes etnisk norske elever. Verken høyre- eller venstresiden er villig til å analysere dagens ikke-vestlige innvandring ut fra et klasseperspektiv.

Vår politiske elite minner om min diskusjonspartner i hageselskapet. Politikerne slår om seg med store ord om humanisme, Norge som Nansens fødeland, vår plikt til å ta imot flyktninger og så videre, og de stemmer nærmest med et skuldertrekk for at vi skal ta imot tusenvis av ekstra flyktninger. Regningen for den humanismen de prediker, betales av mennesker de knapt nok har noe til felles med. Hva min diskusjonspartner stemmer, vet jeg ikke. Det betyr heller ikke noe særlig. Min drøm er at vi skal få politikere som er mer opptatt av å gjøre livet til menneskene her i landet så godt som mulig, enn av å sole seg i sin humanisme på hageselskaper.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook