UNNSLAPP ATTENTAT: Adolf Hitler takker en embetsmann etter det mislykte attentatet mot ham 20. juli 1944. Selvmordsangrep er ikke alltid galt, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
UNNSLAPP ATTENTAT: Adolf Hitler takker en embetsmann etter det mislykte attentatet mot ham 20. juli 1944. Selvmordsangrep er ikke alltid galt, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hagtvet blander terror og selvofring

Selvmordsangrep som taktikk er ikke noe religiøse bevegelser er alene om.

Meninger

I sitt innlegg «Offerhandling til en blodtørstig gud» ser Bernt Hagtvet ut til å mene at en forståelse av «selvofferets politiske psykologi» kan hjelpe oss å forstå terrorhandlinger.

Men selv om terror og selvofring i praksis ofte forekommer sammen, er de prinsipielt forskjellige: Det moralsk relevante ved et terrorangrep er ikke at angriperen ofrer sitt eget liv, men at angrepet er myntet på uskyldige sivile. Et selvmordsangrep er ikke i seg selv moralsk galt: Noen av de mislykkede attentatforsøkene mot Hitler var planlagte selvmordsangrep.

Hagtvet skriver at «bare religiøse totalitære bevegelser evner å skape en fanatisme sterk nok til selvmord» og bortforklarer japanske kamikazepiloter med den japanske keiserens gudestatues. Men også allierte soldater under 2. verdenskrig utførte ved flere anledninger selvmordsoppdrag i alt annet enn navnet når de angrep fiendtlige mål på måter de visste de ikke ville overleve.

Slike angrep er ikke bare noe som hører historien til. De amerikanske jagerflyene som ble sendt opp 9/11 for å avskjære kaprede Flight 93 ble på grunn av tidspress sendt i lufta ubevæpnet. Den eneste måten jagerflyene kunne stoppe det kaprede flyet ville være å krasje inn i det. Som jagerflypiloten Heather «Lucky» Penney i etterkant har forklart strategien: «I would essentially be a kamikaze pilot.»

Selvmordsangrep som taktikk er ikke noe religiøse bevegelser har monopol på, ei heller er denne metoden kategorisk moralsk gal. Å ofre sitt liv med viten og vilje for et fellesskap eller en høyere sak er en type martyrdom som mange samfunn anerkjenner.

Hagtvet har trolig rett i at viljen til selvofring er betydelig sterkere blant enkelte islamistiske militante grupper i dag enn organisasjoner og stater motivert av andre verdisyn, og selvofferet for slike selvmordsangripere ser ut til å være et mål i seg selv og ikke bare en uunngåelig konsekvens. Det virkelig forkastelige er imidlertid slike angriperes kategoriske devaluering av «feiltroendes» liv. Det har ingen nødvendig forbindelse med angriperens vilje til selvofring.

Et selvmordsangreps moralske karakter avhenger ikke først og fremst av om det er religiøst motivert, men om hvilket mål den søker å fremme, og hvem det rammer. Jeg deler Hagtvets uro over økende religiøst motivert terror. Men jeg tror ikke vi kommer nærmere terrorismens vesen ved å forstå selvofferets psykologi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.