Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hagtvet er anti- demokratisk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SOM NYVALGT LEDER av Rød Valgallianse (RV) ble jeg i mars 2003 intervjuet av «Kommunal Rapport». Intervjuet ble avsluttet slik: «For sin egen del anser han sin støtte til Pol Pots ledelse av Kambodsja i siste halvdel av 70-tallet, som sitt største feilgrep. (...) Jeg hang altfor lenge fast i en tro på at de rystende beretningene var propaganda for å sverte ledelsen av motstandskampen mot USAs terrorbombing. For meg ble det en viktig lærdom at en leder av folkelig motstandskamp kan bli en blodig hersker når han selv får makt, sier Dahle.» Denne erkjennelsen som jeg har uttrykt en rekke ganger de siste 15-20 årene, er helt uinteressant for Bernt Hagtvet. Det er ikke slik erkjennelse han er på jakt etter. Jeg viser også til tidligere RV-leder Aksel Nærstads innlegg 22. juli, der han påpekte at RV (selvsagt!) aldri har støttet massedrapene i Kambodsja. Men igjen: Det er ikke dette som er Hagtvets anliggende.

DET ER MARXISMEN Hagtvet vil til livs. Folkemordet i Kambodsja er for ham «den logiske konsekvensen» av marxismen. Han hevder at «denne totalitære virkelighetsoppfatningen ligger innbakt i selve den marxistiske tankebygningen fra begynnelsen av fordi den mangler garantier for menneskerettigheter og fri meningsdannelse og derfor har ingen institusjonaliserte selvkorrigeringsmekanismer. Barbariet ligger derfor som en permanent invitasjon ved marxismens rot». I kronikkene og i et intervju i Klassekampen hevder Hagtvet at marxismen står i motstrid til rettigheter som ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet, retten til å kvitte seg med ledere og kritisere dem offentlig. Hos Hagtvet står marxismen i et grunnleggende motsetningsforhold til demokrati. Derfor mener Hagtvet at RV bør nedlegges, «med mindre partiets nyvalgte leder, Torstein Dahle, prioriterer annerledes og tar et grundig oppgjør med alt dette totalitære slagget. Hittil er det ikke skjedd».

HAGTVET HAR RETT i at det er mange eksempler på at partier og stater som har kalt seg marxistiske, har utviklet seg til totalitære undertrykkere. Men han tar feil når han hevder at dette ligger i marxismens natur. Marxismen er ikke et dogme, men en kritisk teori i stadig utvikling. Det har vært flere runder med oppgjør med «totalitært slagg». I Norge utviklet det seg på begynnelsen av 80-tallet en omfattende debatt. I hele RVs levetid som et frittstående, selvstendig parti (dvs. fra 1991), har RV i programmer og i uttalelser bygd på en slik kritisk vurdering av erfaringene med tidligere tiders revolusjoner og forsøk på å bygge et sosialistisk samfunn. Før 1991 hadde RV en formell og reell tilknytning til AKP. Også AKP hadde - i hvert fall fra 1984 - lignende kritiske vurderinger i sine programmer. Det ser ikke ut til at Hagtvet har lest noe av dette. Den prosessen RV har gjennomgått for å utvikle sin politikk, kan studeres i dokumenter og protokoller fra RVs historie. I 1997

vedtok RV at partiets arkiver skal leveres til Riksarkivet. Senere er de i forståelse med Riksarkivet overlevert til Arbeiderbevegelsens arkiv - offentlig tilgjengelige.

DET ER BEMERKELSESVERDIG at professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet fremmer sitt krav om nedleggelse av partiet RV samtidig som han åpenbart ikke har noen anelse om hva RV står for. RV arbeider for at samfunnet ikke lenger skal styres ut fra profitten til de få, men ut fra behovene til de mange. RV mener at en annen verden enn den kapitalistiske både er mulig og nødvendig. forutsetningen er at flertallet i folket - arbeiderklassen - rett og slett tar makta fra den overklassen av direktører, byråkrater og finansfyrster som i dag styrer verden. Det betyr for eksempel at kapitalisten Atle Brynestad skal bli fratatt friheten til å nedlegge den lønnsomme porselensfabrikken i Porsgrunn. I stedet skal folk selv avgjøre slike spørsmål. Normalt må det være avgjørende hva flertallet på stedet mener selv, dels uttrykt gjennom fora for de ansatte på bedriften, dels uttrykt gjennom folkevalgte organer som kan oppsummere diskusjonen ute blant folk. Dette kunne Hagtvet ha lest i RVs

prinsipprogram og i andre dokumenter som ligger ute på RVs nettsted. Det har han åpenbart ikke tatt bryet med å gjøre.

I PRINSIPPROGRAMMET kunne Hagtvet ha lest at En klassestat for arbeiderklassen flertallet - kan bare finnes hvis folk flest har frihet til å føre politisk kamp på alle samfunnets områder. Dette innebærer også frihet for ytringer og organisasjoner som den sosialistiske regjeringa måtte oppfatte som «skadelige» eller «kontrarevolusjonære». Dette er nødvendig for å hindre at det utvikles en ny herskende klasse over arbeiderklassen og det arbeidende folket. Hagtvet ville da også ha fått vite at Ethvert opprørsparti kan bli forvandlet til et nytt undertrykkende apparat; det gjelder også organisasjoner og bevegelser som har ledet en revolusjon. Derfor må de positive sidene ved dagens borgerlige demokrati videreføres og utvikles ytterligere under sosialismen. RV er mot ettpartisystemer og for at folk sjøl skal kunne delta i beslutningsprosessen, både gjennom valgte representanter og direkte. Jeg kunne også sitere en rekke andre programformuleringer som understreker at ytrings- og

organisasjonsfrihet og stemmerett får mye større gjennomslagskraft i et samfunn der ikke økonomien styres av dem som eier kapitalen.

HAGTVET ANGRIPER RV for å arbeide for et samfunn som ikke har grunnlovsfestet ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet, og der det ikke skal være lov å kritisere og avsette ledere. Sannheten er akkurat det motsatte av det Hagtvet sier: For RV er det faktisk helt avgjørende at samfunnet baserer seg nettopp på de grunnleggende friheter og menneskerettigheter som Hagtvet etterlyser. Hagtvet vil kanskje hevde at han ikke tror noe på det som står i prinsipprogrammet. Men vi i RV har ikke lagd noen falsk fasade for å lokke folk. Saken er at for en sosialistisk økonomi er et aktivt fungerende demokrati en helt grunnleggende forutsetning. I en kapitalistisk økonomi oppfattes derimot folkestyre som en trussel (folkevalgte organer skal ikke blande seg inn i det som «de frie markeder» bestemmer). Et sosialistisk samfunn styres ikke av profittjakt. I stedet innføres en planmessig økonomistyring ut fra de behovene folk har. Siden det bare er folk selv som vet hvilke behov de har, er det da

avgjørende nødvendig at folk flest aktivt deltar i de økonomisk-politiske beslutningene. Uten et aktivt folkestyre vil økonomien etter en viss tid bryte sammen (slik den for eksempel gjorde i Sovjetunionen). Sosialismen krever demokrati. Jeg har skrevet om dette bl. a. i Røde Fane 4/2000, som Hagtvet åpenbart heller ikke har lest. Den kan leses på RVs nettsider. Mindretallet har ofte rett - både i et parti og i samfunnet som helhet. Et sosialistisk parti som ikke vet å verdsette den frie meningsbrytning og som ikke forstår den avgjørende betydningen av å gi også mindretallet utfoldelsesmuligheter, er dømt til å degenerere. Det er uegnet til å kjempe fram det som altså er avgjørende for at et sosialistisk samfunn skal kunne fungere over noen tid: Et aktivt folkestyre - med en mye mer omfattende deltakelse enn bare en stemmeseddel i urnen hvert annet år.

LA MEG FÅ komme med et personlig hjertesukk til slutt. Det aller groveste Hagtvet gjør, er å plukke fram en påstand fra den danske Torben Weinreich om at man for å bli medlem av AKP måtte godta at man kunne komme til å slå i hjel venner eller foreldre. Siden jeg da var medlem av AKP rammer denne horrible påstanden også meg. Under overskriften «Unnskyld» presterer Hagtvet 25. juli til og med å «underbygge» Weinreichs utsagn ved å hevde at en rekke «frafalne» har ringt ham og bekreftet hans påstand. Det er ikke min stil å gå til injuriesøksmål, selv om jeg forstår dem som gjør det. Men som et minstemål må vi kunne kreve av Hagtvet at han dokumenterer disse rå påstandene. La dem komme fram i dagslyset, disse «frafalne», som har erklært at de vil slå i hjel venner og familie for å bli med i AKP! Skal de vitne i en rettssak, så må de vel være i stand til å skrive et avisinnlegg under fullt navn!

I DAGBLADETS kronikker møter vi en autoritær, anti-demokratisk Bernt Hagtvet, som ved å spre hatske løgner prøver å gjøre det utålelig å ha en annen mening enn ham. Han krever til og med at partier som han misliker, skal legges ned. Jeg håper at vi igjen skal få møte den andre Bernt Hagtvet - han som er en velkjent og respektert forkjemper for demokrati og ytringsfrihet. Han vet nemlig at det å lære av historien er viktig, og at en fruktbar meningsbrytning krever et minstemål av respekt for andres meninger. Hatske løgner krydrer ikke debatten. De forgifter den - til glede for dem som sitter med makt og rikdom, og som av hele sitt hjerte ønsker å hindre den erkjennelsen som nå sprer seg i stort tempo: En annen verden er mulig!