Hagtvets spøkelser

BERNT HAGTVET

skriver (Dagbladet 27/7) at Klassekampen og mange som kaller seg venstreradikale har et «tvetydig forhold» til den liberale rettighetsarven. «De kjører dobbelt», hevder han. Jeg forstår ikke helt bakgrunnen for Hagtvets tilbakevendende kyllinghakking på Klassekampen, ikke minst fordi den ikke er ledsaget av noen konkrete eksempler på hva som er «tvetydig» og «anti-liberalt» i det vi skriver. Og for å besvare Hagtvets skolemesterspørsmål først som sist: Klassekampen, og en samlet venstreside vil jeg tro, er selvfølgelig mot at en regjering, uansett farge, blir sittende hvis den lider nederlag i frie og demokratiske valg.

Oppgjøret med den stalinistiske arven, blant annet slik den kom til uttrykk i ml-bevegelsen på 1970-tallet, er for alle praktiske formål gjennomført på norsk venstreside, ikke minst takket være aktiv kritikk fra andre deler av venstresida. Personlig har jeg brukt mye tid de siste 24 årene på både å forstå og ta oppgjør med denne tradisjonens svarte sider. Men Bernt Hagtvet er fremdeles ikke fornøyd! Mer botsgang og tjærerulling er tydeligvis påkrevet!

NÅ ERKLÆRER

Hagtvet at det å bekjenne seg til et «revolusjonært marxistisk grunnsyn» - i seg selv- er anti-demokratisk. I følge hans innlegg kan ikke et slikt grunnsyn kombineres med «liberale verdier preget av uavsluttethet, skepsis til alle sannhetsmonopoler, en prøvende, kritisk holdning, toleranse overfor annerledes tenkende, frihetslengsel på flest mulig områder, kosmopolittisk grunnholdning, forfatningsbundet demokrati». Etter mitt syn kan det nettopp det, og norske venstreradikalere, både revolusjonære og reformister, beviser det hver eneste dag. Dette er i dag helt sentrale verdier for praktisk talt en samlet venstreside, fra Rød Valgallianse, gjennom Rød Ungdom, Stiftelsen Manifest, Sosialistisk Ungdom, SV til venstresida i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Så vidt jeg kan se finnes det ingen, bortsett fra Bernt Hagtvet og kanskje noen høyreekstreme nyliberalister, som i dag ser noen aktuell totalitær trussel på venstresida.

DET ER RIKTIG

at marxismen har vært brukt til å legitimere totalitære regimer, akkurat som kristendommen, islam og liberalismen. Men det er ikke riktig at marxismen idemessig står i motsetning til liberalisme og individuell frihet. I en kunngjøring som i 1847 ble sendt ut av Kommunistenes Forbund, skrevet av Marx og Engels, heter det for eksempel: «Vi hører ikke til de kommunistene som vil den personlige friheten til livs, som vil gjøre hele verden om til en stor arbeidsbrakke eller et gigantisk arbeidshus. Det fins helt klart noen kommunister, som med ubesværet samvittighet, nekter å godta den personlige friheten fordi de ser på den som en hindring for fullstendig harmoni. Men vi har intet ønske om å bytte vekk frihet for likhet. Vi er overbevist om [...] at ikke under noe samfunnssystem vil den personlige friheten være bedre sikret enn i et samfunn basert på felleseie».

DET ER UMULIG

å lage en skinnende og ren ideologi, som gir oss en vanntett garanti mot framtidige undertrykkerregimer. Det finnes heller ingen marxisme, eller liberalisme, i sin største allmennhet. Den svenske forfatteren Lars Gustafsson formulerte det slik i 1974: «'Sosialisme' - 'liberalisme'. «Når man skriver ordene så ser alt så behendig ut. Som om vi hadde å gjøre med to polerte metallkuler. Men åpner du kulen vil du se at de rommer hver sin maurtue. Noen mennesker tåler helt enkelt ikke at man viser fram maurtua inne i kulen. Rådløsheten, rotet, de ubesvarte spørsmålene. Motsetningene.» Hagtvets doxa, tilslutning til liberale verdier og universelle menneskerettigheter, er jo heller ikke noe tilstrekkelig svar på denne klodens utfordringer. I motsetning til det Bernt Hagtvet synes å tro, blir vi ikke ferdige med Marx så lenge utbyttingen og urettferdighetene i det kapitalistiske systemet han beskrev, består. Eller som den tyske marxisten Franz Mehring skrev om Kant og Schiller: «For å bruke et ord som Marx en gang brukte om Hegels filosofi, så kan man ikke bli ferdig med Kants og Schillers estetikk gjennom å vende den ryggen og med bortvendt hode mumle noen forsmedelige og banale fraser. (...) Har Kant besvart [grunnspørsmålet i all estetikk] feil, overvinner man Kant og passerer ham gjennom å besvare det rett, men man går tilbake og havner bak Kant hvis man later som om dette avgjørende spørsmålet aldri var stilt».

MARX' SPØRSMÅL

om hvordan man kan skape et mer rettferdig og fornuftig samfunn er enda ikke besvart. Kapitalismen representerte åpenbart et framskritt i forhold til føydalismen, men systemet fører også til naturødeleggelser, krig, kriser og enorme menneskelige lidelser på verdensbasis. Oppgaven, slik venstresida og arbeiderbevegelsen har stilt den, er å skape et mer rettferdig samfunn, eller for å snakke med Marx: skape et samfunn som gir grunnlag for alle menneskers frie utvikling. Til det trengs det en sterk arbeiderbevegelse og en bred venstreside som kan stoppe markedsliberalismens offensiv, og dermed snu spillet. Tida bør snart være inne til å klatre ned fra elfenbenstårnet, Hagtvet!