Haider i sentrum

EUs boikott av medlemslandet Østerrike har preget nasjonale og internasjonale fjernsynskanaler i flere dager. Det er opprørende at et fascistisk parti kan komme i regjeringsposisjon i et moderne vesteuropeisk demokrati. Det er også ganske tankevekkende at EU forsøker å diktere hvem som skal danne regjering etter frie valg i et demokratisk medlemsland. I spenningsfeltet ligger selvsagt nyheter, kommentarer og debatt. I «Sentrum» på TV2 i går kveld var det først og fremst en debatt om vår gamle kjenning «sjølrådetten». Der EU-tilhengeren Jan Petersen kritiserte EU, mens nei-mannen, statssekretær Jarle Skjøre-stad i UD, forsvarte Norges beslutning om å støtte EU. Dessuten Norges beslutning om å bryte alle kontakter på regjeringsnivå med Østerrike. Og ennå er ikke den østerrikske regjeringen utnevnt.

Omstridt

Saken er aktuell og prinsipiell. Den opptar og opprører ganske mange mennesker, og det var underlig at regjeringen bare hadde en statssekretær å sende til forsvar for en så omstridt beslutning. Nå er det jo svært mange talk-show, og regjeringen kan jo øke antallet statsråder for å delta i dem alle, men den burde kanskje være flinkere til å velge hvor det er viktig å være med.

Per Ståle Lønning tok altså utgangspunkt i sjølråderetten, men det var et politisk slagord fra EU-kampen i Norge. Konflikten mellom EU og Østerrike dreier seg faktisk om mer enn det, men ordet folkesuverenitet hørte jeg verken fra Lønning eller noen av deltakerne. Når det er sagt, ble det en ganske opplysende debatt og ikke så verst tv. Selv om Lønning kom et døgn etter konkurrenten Knut Olsen i «Redaksjon 21», og ikke var fullt så hardtslående som ham.

Politisk mat

«Forbrukerinspektørene» begynner etter hvert å finne formen. Litt kjappere, litt mer kommersielle med et hovedinnslag om forbrukermakt. For en gangs skyld et innslag om å kjøpe «politisk korrekt» kaffe uten altfor mye belæring. Reportasjen påviste at Norge er en sinke i forbrukersammenheng for både miljø og en mer rettferdig fordeling. Kaffemerket Max Havelaar, som skal garantere små kaffeprodusenter i u-land en større andel av eksportinntektene, er mer eller mindre ukjent. Kanskje fordi vi ble lei av all den politiske maten vi ble tilbudt i 70-åra, og som ikke smakte spesielt godt. Jeg savner likevel et innslag om norske forbrukeres avmakt i forhold til andre lands forbrukere når det gjelder vanlige dagligvarer. Ikke minst mat.