Haiku-kongen

En rikholdig anledning til å fordype seg i haikudiktets verden.

BOK: Haikuformen er de siste åra kommet mer og mer på moten, både i klassisk forstand og som utgangspunkt for mer eller mindre løsslupne vestlige varianter. Den kanskje mest kjente av de store japanske haikupoetene er Matsuo Bashõ (1644- 1694).Denne innholdsrike boka forteller både om Bashõ og haikuformen, den gjendikter dessuten 724 av de haikudiktene Bashõ skrev fra 1662 til 1694.

Ordrett

En mer eller mindre heftig debatt har gått om hvordan slike oversettelser bør se ut. Skal de være fortolkninger? Skal de forsøke å gjenskape det strenge formelle mønsteret; tre linjer med fem-sju-fem stavelser? Skal de være ordrette? David Landis Barnhill har valgt den siste varianten, med stort hell. I denne boka gjengis samtlige dikt både på engelsk og japansk, hvert dikt er dessuten forsynt med kommentarer. En dypsindig og kunnskapsrik bok, med en tilsynelatende endeløs rekke dikt som hver for seg innbyr til meditasjon og fordypelse i natur, skjebne, liv og død.

Stemning

På norsk har ildsjelen Arne Dørumsgaard utgitt egne bøker både med Buson, Issa og Bashõ, de tre store. Hans innledninger har stor verdi, og hans gjendiktninger er ofte klangfulle. Men hva skjer hvis vi sammenlikner med ord-for-ord-oversettelsene i denne boka?Ta diktet som Dørumsgaard kaller «Ama-No-Gawa»: Fjernt over stormende havmot Sado\'s lyse strenderstrekker sig Himmelens flod Hos Barnhill står følgende: stormy sea -  stretching out over Sado,Heaven\'s River Stemningsskapende ord som «fjernt», «lyse» og «strender» er åpenbart ikke til stede i originalen. Bashõ lot en større del av innholdet hvile i underteksten enn Dørumsgaard lar ham gjøre i sin gjendiktning.

Krigere

Et annet eksempel: Dørumsgaard kaller et dikt «Slagmark»: Sommerens gress:efterslåtten av de tapresdrømmer ... I Barnhills versjon lyder det slik: summer grass:all that remainsof warrior\'s dreams Dørumsgaard kaller «krigerne» for «de tapre». Altså en fortolkning. Og hva med de tre prikkene? Dessuten vet vi ikke av hans versjon hvem som var tapper. De kunne like gjerne ha vært bønder. Dørumsgaard skriver i sitt etterord at han i 35 år søkte den perfekte variant av dette diktet. Han gjengir også Paal-Helge Haugens variant av samme dikt på nynorsk: Vidt grønskande engerIkkje anna er attav soldatars draumar - Som vi ser, har også Haugen latt seg friste til å gjøre stemningen bokstavelig talt mer frodig. Vakkert og vemodig er det uansett. Men denne amerikanske utgaven er i all sin knapphet en rik inspirasjon til å la bevisstheten utvide seg selv - uten flere ordassosiasjoner enn strengt nødvendig. Og det er kanskje haikuens hensikt; å la tre nakne linjer danne et perfekt speil både av et indre og et ytre univers.